Debatt

Lønninger i ubalanse

Kunstnerne kommer i siste rekke når budsjettet skal fordeles, og vi får inn færre og færre kroner per kunstneriske årsverk for hvert år som går.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi kunstnere blir nå og da beskyldt for å henge på Kunstnernes Hus drikkende litervis med rødvin. Da jeg nylig så et bilde av direktøren for Festspillene i Bergen heve glasset med en vin de færreste har råd til å kjøpe, eller for den saks skyld gi bort, var det et øyeblikk jeg ikke kunne la unnslippe.

De siste to månedene har inntjeningen for kunstnere i næringen musikk falt med omlag 50 prosent.

Om du før nedstengningen pga. Covid 19 hadde en årlig inntekt fra kunstnerisk virke på omlag 220 000.-, slik som en gjennomsnittlig kunstner innen musikkfeltet har, altså omlag 18 000.- i måneden før skatt, har du nå kanskje i underkant av 10 000.- i måneden.

Det generelle inntektsgapet mellom kunstnere og den jevne nordmann har vært påpekt mange ganger tidligere: både ved Engerutvalget som la fram sin kulturmelding i 2013 og rapporten om kunstnerøkonomi fra 2015 som ble overrakt Høyres Thorhild Widvey, som forøvrig nå er styreleder i Festspillene.

Selv sa hun da: «Stemmer disse tallene, er det tankevekkende», og viste til at selv om de rødgrønne nærmest doblet kulturbudsjettet, kom ikke det kunstnerne til gode, men institusjonene.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Denne skjevfordelingspolitikken videreføres av maktapparatet og etablissementet.

Kunstnerne kommer i siste rekke når budsjettet skal fordeles, og vi får inn færre og færre kroner per kunstneriske årsverk for hvert år som går.

For å sette dette i sammenheng med noe, kan vi bruke lønnsutviklingen for nevnte direktørstilling som eksempel. På 16 år har direktøren for Festspillene i Bergen doblet lønnen sin slik at den i dag utgjør nærmere 2 millioner.

Så samtidig som en rekke kunstnere nå har dramatiske bortfall av inntekter i en allerede skrantende økonomi, mottar direktøren en månedslønn på 158 000,-. Eller sagt på en annen måte, det en koreograf tjener i året på sitt kunstnerisk virke, det tjener direktøren i måneden. I løpet av de samme årene har i tillegg koreografen hatt et inntektsfall på omlag 20 prosent av egen virksomhet.

Og det var før alle kunst- og kulturarrangementer ble stengt ned og det ytterligere inntektstapet slo inn for noen av oss.

Er dette greit? Og om svaret er nei, hva er følgene av dette og hvilke politiske valg bør tas? Og hvem har og bør ta ansvaret for dette?

Les kommentar: Borgerlønn er en dårlig idé

Jeg mener at hvis det skal finnes et fnugg av legitimitet i landets kunst- og kulturpolitikk og ved institusjoner som f.eks. Festspillene i Bergen som mottar en av offentlighetens prosentvise største subsidier pr. billett, må vi nettopp kunne sammenlikne direktørens lønn med en koreograf eller musiker i det såkalte «frie» kunstfeltet. Nå fremstår dette gapet som urimelig.

For det hersker en ukultur i hele kunst- og kultursektoren: En forskjellsbehandling og tidvis total mangel på forståelse for den helhetlige økonomiske situasjonen de selvstendige kunstnerne står i, versus vanlige lønnsmottagere. Bak en opptreden eller et verk ligger timevis med arbeide som ofte ikke reflekteres i det honoraret en mottar, for å ikke snakke om administrasjonskostnander, midler til sykepenger, pensjon osv. som også bør kunne dekkes inn.

Jeg mener at et konkret sted å starte, er i Kulturrådet og Kulturdepartementet.

Det bør stilles skjerpede innsynskrav til hvordan støttemidlene disponeres av institusjonene. Det må også fra samme hold skapes en helt annen bevissthet og ansvarliggjøring av tilskuddsmottakerne rundt fordelingen av midlene, slik at det bl.a. etableres en sammenheng mellom gjennomsnittslønnen i det feltet en er leder i og det du selv tjener på dette arbeidet. Med andre ord må det ikke bare finnes en absolutt minimumsgrense, men også en urimelighetsgrense oppad.

For hadde inntjeningen fra kunstnerisk virke økt like mye som direktørens lønn har økt de siste årene, ja da hadde kunstnerinntekten nesten vært på høyde med medianlønnen i Norge: En fjerdedel av direktørlønnen og ikke en tiendedel, slik det er nå.

Mer fra: Debatt