Borgerlønn er en dårlig idé

Debatten om borgerlønn har blusset opp igjen.

Garantert minsteinntekt er blitt aktualisert i kjølvannet av koronakrisen og problemene Nav har med utbetalinger av dagpenger. Økonomiprofessor Kalle Moene har lansert en variant med en slik bonus, han bruker ikke ordet borgerlønn, til alle nordmenn.

I den liberale tankesmien Civita argumenteres det for en annen modell med garantiinntekt til alle som «trenger det».

Borgerlønn til alle, uavhengig av behov, vil være en enkel og ubyråkratisk ordning som i prinsippet kan avløse ulike behovsprøvde ytelser fra statens side – eller komme på toppen av disse slik Kalle Moene ønsker. Borgerlønn kan virke besnærende ved første øyekast, men dette vil også ha negative sider ved seg.

Les også: Møt økonomiprofessoren som vil gi alle en stor bonus rett inn på konto (DA+)

Forskning på eksperimenter i USA, Canada og nå nylig i Finland viser at borgerlønn ikke har noen innvirkning på arbeidsdeltakelsen. Arbeids-løse finner ble riktignok lykkeligere, men de kom seg ikke i jobb.

Fra Civita-hold argumenterer Hege Moen og Hilde Fasting for å kombinere 120.000 kroner i behovsprøvd garantiinntekt fra staten med ordinær lønnsinntekt slik at den enkelte da samlet får rundt 320.000 kroner å rutte med. Dette systemet er tenkt å erstatte ulike trygder fra Nav. Men heller ikke denne modellen vil gjøre at flere nordmenn lettere kommer i arbeid, snarere tvert om.

Modellen synes også å skape en ny fattigdomsfelle.

Den viktigste innvendingen mot borgerlønn er at den norske samfunnsmodellen blir utfordret. I Norge har vi et godt sosialt sikkerhetsnett og relativt små forskjeller mellom fattig og rik. Og vi har vanligvis lav arbeidsløshet. Koronakrisen er forhåpentligvis et kortvarig unntak i så måte.

Alle gode krefter må nå anstrenge seg til det ytterste for å få ledige og permitterte tilbake i jobb snarest mulig.

Kalle Moene vil gi garantert minsteinntekt som en bonus for at alle skal kunne få sin del av globaliseringen og innføringen av roboter. Men arbeidsplasser forsvinner ikke når roboter overtar arbeidsoppgaver. Så lenge vi sikrer en fungerende lønnsdannelse, vil det være nok jobber også i framtiden. Vi må frykte gammel teknologi, ikke den nye.

Les også: Byrådet i Bergen vil prøve ut borgerlønn

Et organisert arbeidsliv er nemlig mye av suksessen i den norske modellen. Det forutsetter en høy grad av organisering, både blant arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Borger-lønnen vil nok i tilfelle ligge på et lavere nivå enn minstelønnstariffene, men det skapes et nytt gulv på hva samfunnet anser som forsvarlig for livsopphold. En borgerlønn i form av garantert minsteinntekt vil derfor svekke fagbevegelsen.

Borgerlønn vil være en fallitterklæring, i beste fall et farlig eksperiment som ikke lar seg reversere. Arbeid må fortsatt være limet i det norske samfunnet. Det er arbeid, ikke passiv borgerlønn, som gir verdiskapning.