Men mange er redde for å ta med smitte fra skolene og mange frykter at de må tilbringe jula i karantene. Mer enn 12 000 osloelever og lærerne deres har allerede vært i karantene denne høsten.
Jula er tid for ønskelister. Vi har en kort og grei en til landets politikere.
Les også: Slitne lærere bekymret for å havne i karantene i jula
Faktisk bare to ønsker. Vi satser på lavkostnadsgaver for vi veit at politikere kan få litt vondt i viljen når penger er involvert. Våre ønsker vil glede mange og koster ingenting å oppfylle.
1) Gi klare føringer om at den siste skoleuka før juleferien skal organiseres med det mål for øyet at færrest mulig elever og lærere skal tilbringe jula i karantene.
2) Gi klare føringer om at nå er det undervisning og oppfølging av elevene som er det viktige. De nye læreplanene er selvsagt arbeidsverktøyet, men det ekstra utviklingsarbeidet på dette området kan få vente til en vaksine er på plass.
Les også: FHI frykter Oslo-smitte skal spre seg i julen
Karantenefri jul betyr at elever kan få være sammen med besteforeldre som har sittet mye alene siden mars.
Det betyr at den nyutdanna læreren som bor alene i en toroms på Lambertseter kan få reise hjem til Sortland i juleferien. Karantenefri jul betyr at lærere som har holdt seg unna venner og familie i risikogruppa hele høsten, kan ta en kaffe og julekake med dem i romjula. Det betyr også at trettenåringen som gruer seg til juleferien får mulighet til å være mye hos venner.
Karantenefri jul betyr mye for mange.
Det er umulig å sikre at det blir sånn for alle, men ved å ha dette som mål i skolene, kan vi nå veldig mange. For at dette skal bli bra, må planlegginga begynne så raskt som mulig.
La oss nå ta en titt på ønske nummer to. Det handler om og få lov til å gjøre jobben sin godt og ha plass til nødvendige pusterom. For det er sånn, at når den siste skoleuka er planlagt, er det fortsatt mye i skolen.
Det holder ikke at vi har vaska gølvet og børi ved, og at vi har satt opp fuggelband og at vi har sprita ned alle pultene, endra timeplanen, sendt 6a i karantene, drevet smittesporing på småtrinnet, lagd kreative hjemmeskoleoppgaver, ringt fire bekymra foreldre og planlagt hvordan juletregang skal organiseres kohortvis. I tillegg skal vi ha møtetid. Møtetid er i kategorien: kjært barn har mange navn.
Les også: Frykter Oslo-borgere får kun én legevakt: – Det er nå alle togene går (+)
Alle lærere veit hva vi snakker om, for dere som står på utsiden kan det best beskrives som nettopp møtetid. Det er tid som brukes til å implementere, reflektere og diskutere nye teorier, planer og metoder. Dette er alt sammen viktig for at skolen og lærerne skal utvikle seg, men akkurat nå oppleves det som totalt malplassert.
I en hverdag hvor smittevern har blitt en av mange nye oppgaver og hvor det å lage en ny plan er vanligere enn å følge den oppsatte, trenger vi at det blir gitt klar beskjed om at noe kan legges bort - dette noe er møtetida. Vi trenger å få en krystallklar beskjed om at akkurat nå er det kjerneoppgavene som er det viktigste: God undervisning og oppfølging av elevene. Og det er virkelig ingen grunn til å være bekymret for manglende skoleutvikling.
Siden 12. mars har norsk skole utviklet seg med rekordfart, og denne utviklingen pågår hver uke, hver dag, hver time rundt om i klasserommene. Når vaksine er på plass og hverdagen igjen senker seg, så skal vi få tid til å reflektere, og det vi har lært skal bli en del av en ny og utvidet verktøykasse.
Les også: Anmeldelse av julekalenderen «Stjernestøv»: En moderne julefantasy (+)
Den siste skoleuka før jul har aldri vært viktigere enn i 2020. Den vil faktisk avgjøre hvem som får feire jul med familien og hvem som blir sittende aleine. Nå trenger vi politikere både nasjonalt og lokalt som tør å ta et klart standpunkt for karantenefri jul for flest mulig lærere og elever. Akkurat nå trenger lærere og skoleledere å få fokusere på god undervisning og god oppfølging av elevene - og de trenger trygghet og tid til å planlegge den siste skoleuka. Årets viktigste.