Lei voldelige ungdomsgjenger? Fjern markedsgrunnlaget

Romsås-rektor Jarle Dukic Sandven varsler om unge gjengmedlemmer som begår alvorlige voldshandlinger, terroriserer nærområdet og tvinger barn til å selge hasj på ungdomsskolen. Salget foregår også i oppganger og boligstrøk, pakker droppes, biler henter og leverer, folk trues og mishandles. Tiltakene som settes i verk er flombelysning, vektere i nabolagene og økt innsats fra lokalt politi.

Dette fenomenet er dessverre ikke lokalt, men landsdekkende og i vekst. Det er ikke slik at cannabissalg og voldelige kriminelle ungdommer kun finnes på Romsås eller i de 5-7 bydelene der politiet har identifisert slike problemer. Ulovlige rusmidler selges av unge i alle bydeler, trolig i alle kommuner. Det kan være synligere i enkelte områder, av sosioøkonomiske årsaker. Økt fokus gir flere varslere, som kan skape et uriktig inntrykk av overrepresentasjon.

Å stemple en gruppe ungdommer eller en bydel som problematisk kan imidlertid fort bli en selvoppfyllende profeti, fordi det skaper stigma. Mer politi og økt lokal innsats vil herde gjengene, som da må sette seg enda mer i respekt for å hindre tysting til politiet. Å fokusere på en flik av virkeligheten på et begrenset område er uheldig når fenomenet er nasjonalt og krever grunnleggende sosiale og regulative tiltak.

 

Når man hører om tilstanden i harde ungdomsmiljøer, er det fristende å minne om det såkalte Stanford-eksperimentet på 1970-tallet. Der ble tjuefire friske og oppegående unge menn delt i to grupper. Halvparten skulle være fangevoktere og halvparten fanger. Vokterne ble utstyrt med uniformer og køller, mens fangene ble kledd i fangedrakter.

 

Fangevokterne hadde fått beskjed om å ikke bruke vold. Likevel begynte de snart å tvinge de innsatte til armhevinger og avkledning, nekte toalettbesøk samt fjerne madrasser på cellene. Så ble volden ansett som uunngåelig, eksperimentet som skulle vart i to uker ble avbrutt etter seks dager grunnet økende sadistisk adferd.

 

Eksperimentet viste at vanlige mennesker kan få seg til å begå forferdelige handlinger under gitte omstendigheter. Det kommer mer an på omgivelsene enn vi tror; hvem som blir ens autoriteter og hvilket press man er under. Også Miligrams studie på 1960-tallet, der en gruppe ble kommandert til å gi elektrosjokk til en annen, gav mye av den samme lærdommen: Forsøkspersonene trodde de gav støt med dødelig styrke, likevel gjorde de som de fikk beskjed om.

 

Vi mener tilstandene rektor Sandven advarer mot, handler mest om at unge kommer inn i et illegalt marked med miljøer som dyrker fram voldelig, grenseløs atferd.

 

De første oppslagene fra Romsås beskrev det sentrale; dette er gjenger som prøver å få monopol over cannabismarkedet. Det illegale cannabismarkedet består av stadig sterkere hierarkiske maktstrukturer. Unge kommer i kontakt med markedet for cannabistilgang og tilhørighet, de dras inn i salg over muligheten til å finansiere eget forbruk og stiger raskt i gradene.

 

Politibekjempelse av slike markeder skaper mer råskap. Det er velferdssamfunnets tilbud og reguleringer som forebygger. Det er på høy tid å vurdere reguleringer som tidligere ble ansett som uhørte for å ta kontroll over markedet.

 

Det oppsto også store problemer med vold og gatesalg under alkoholforbudet på 1920-tallet, særlig i USA hvor Al Capone slo seg opp på å dekke etterspørselen etter alkohol. I stadig flere land tar man nå cannabismarkedet ut av hendene på kriminelle. Trolig vil man i fremtiden se på lovlige cannabisutsalg som det mest effektive virkemiddelet for å forhindre at unge rekrutteres inn i kriminelle organisasjoner.

 

Uruguay har til nå hatt syv måneder med statlig regulert salg av cannabis, allerede har tretti prosent av de med høyest forbruk gått over til det legale markedet. I Colorado handles mer enn 70% av cannabisen i lovlige markeder med aldersgrenser.

 

Et regjeringsoppnevnt utvalg ble nylig nedsatt for å utarbeide en modell for å møte bruk og besittelse av stoffer med tilbud om helsehjelp i stedet for straff. Vi oppfordrer regjeringen til å revurdere mandatet innen utvalgsarbeidet går i gang. Utvalget bør også utrede muligheten for en modell for bekjempelse av uregulerte og voldelige markeder.

 

Thomas Kjøsnes og Arild Knutsen,

Foreningen for human narkotikapolitikk