Den tidligere SV-gudfaren har vært ute av både landet og politikken siden han fikk sparken som statsråd i 2012. Det var en svært bitter Solheim som forlot regjeringen da han ikke lenger hadde den ferske SV-lederen Audun Lysbakkens tillit. Overgangen til MDG er et takk for sist. Selv om Solheim har spilt ned konflikten med sine egne, rammer den høyprofilerte faneflukten SV. Solheim sier jo i praksis at han tror mer på MDGs politikk enn på Lysbakkens.
Solheim har tyngde. Tre runder på Stortinget. Leder for SU og SV. Partisekretær. Som miljøpolitiker har han en CV som svært få kan matche. Han var miljøvernminister i nesten fem år fra 2007 og han var i to år sjef for FNs miljøprogram. Noen spektakulære avganger skygger litt for hvor kompetent han faktisk er. For MDG er dette potensielt en fantastisk, fornybar ressurs.
Partiet får en fagperson av internasjonalt kaliber. De får i Solheims omfavnelse en anerkjennelse fra det politiske etablissementet, og i han en skikkelse som vi tror har høy tillit blant godt voksne velgere. Slik vil Solheim bidra til å bredde partiets appell og justere det etterlatte inntrykk av et ungdomsparti. Klima- og miljøutfordringene vi står overfor er ikke et generasjonsspørsmål.
Det gjenstår å se hvilken rolle Solheim vil søke, om han stiller til valg. Men MDG får i tillegg til hans ressurser også et solid ego med på laget, som med store føtter skal tråkke inn i et hierarki og et politisk prosjekt som går veldig godt. Det vil kunne skape uro og irritasjon.
At han kaster seg på en politisk bølge først når den har stor kraft, vitner også om en opportunisme som kan provosere. Timingen for lanseringen av medlemskapet også. At han melder seg på nå, knappe tre uker før valget, sier mye om at Erik Solheims hensyn til Erik Solheim kanskje er større enn til både nytt og gammelt parti.