Statsminister Erna Solberg sa lørdag til NTB at hun er glad for at vi har oljefondet. Norge slipper dermed å låne penger. Vi gleder oss alle med henne.
Mens andre land må låne seg til fant for å bøte på de enorme økonomiske skadevirkningene av koronakrisen, kan finansminister Jan Tore Sanner gå til sin pengebinge som han var onkel Skrue, og hente de pengene han trenger til krisepakkene.
Underskuddet på statsbudsjettet vil i år øke med ufattelige 135,8 milliarder kroner.
Det blir mer etter hvert som stadig flere krisepakker rulles ut til næringsliv, helsestell, kommuner, arbeidsgivere og lønnsmottakere.
Når finansminister Sanner likevel ikke mister nattesøvnen, er det fordi han har Stortingets tillatelse til å hente alle de oljepengene han trenger.
Det er politisk bestemt at koronavirusets herjinger med land og folk skal bekjempes med nebb og klør og oljepenger.
Oljefondet er ingen Sareptas krukke. Uten påfyll vil fondet en dag være tømt. Det er lenge til.
Til tross for det verdensomspennende børsfallet har fondet en verdi på om lag 10.000 milliarder kroner. Krisen er over før fondet er tomt.
Vi kan takke framsynte politikere med Ap i front for at vi økonomisk står godt rustet til å takle krisen. Da det på begynnelsen av 1970-tallet ble klart at Nordsjøen skjulte store oljereserver, bestemte Stortinget at oljen ikke skulle selges til private, og at oljeletingen skulle foregå under streng statlig kontroll.
Det var et politisk blinkskudd å opprette et statlig oljeselskap, og det var meget fornuftig av politikerne å opprette oljefondet i 1996.
Oljepengene har også tidligere blitt satt inn for å redde landets økonomi. På 1970-tallet tok regjeringen oljepengene på forskudd for å bekjempe massearbeidsløshet.
Under finanskrisen i 2008 sprøytet regjeringen oljepenger inn i økonomien for å holde hjula i sving. Nå pakker regjeringen krisepakker med oljemilliarder.
Det blir annerledes i framtida.
Ikke fordi fondet har gått tomt for penger. Men fordi økonomien må legges om i en mer klimavennlig og mindre oljeavhengig retning.