Ingen trodde det skulle være mulig, men i løpet av dager falt Assad-veldet i Syria. Etter 53 år er det dynastiske diktaturet kastet ut av landet.
Det var noe uvirkelig over måten det fryktede regimet kollapset på i møte med de fremadstormende opprørerne. Del to av den syriske borgerkrigen ble noe helt annet enn den første, som kostet 350.000 syriske liv fra 2011 og knuste store deler av landet. Nå var krigen heldigvis over før den hadde begynt. Damaskus falt i praksis uten motstand og Assad-familien har flyktet inn i Putins armer i Moskva.
Regionens nære historie er ikke kilde til håp
Et forhatt, brutalt regime er ute av tida. Mens alle hjerter gleder seg over opprørets relative fredelighet og Assads fall, er det likevel grunn til uro. Spørsmålene om hva som skal fylle maktvakuumet er flere enn svarene.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Vi husker med forferdelse hva som har skjedd med andre land i regionen, som Irak og Libya, da deres diktatorer ble kastet og drept tidligere på 2000-tallet. Mangelen på stabilitet og system som fulgte, er marerittet for sivilbefolkningen. Det er høyst uvisst hva som vil følge i kjølvannet av Assad.
Syria er et sammensatt land. Mange etniske og religiøse minoriteter har hatt relativ trygghet med Assad på topp. Hvis opprørene viser seg å gå i konservativ islamistisk retning, kan religiøse mindretall gå tøffe tider i møte. Det samme kan kvinnene i landet. Et religiøst diktatur kan erstatte et sekulært. For folk flest vil det uansett kunne bli en ufri tilværelse.
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
Inntil videre må man være optimistiske for at opprøret vil bety at Syria kan legge ut på den lange veien mot demokrati og økonomisk framgang. Men regionens nære historie er ikke kilde til håp. Mer uro og mer krig er dessverre mer sannsynlig i et land med store og mange motsetninger, og med veldig mange menn med våpen.
Geopolitisk er dette et enormt skifte. Assads raske fall er en klar indikator på at Syrias fremste venner, Russland og Iran, er på defensiven og manglet krefter til å holde Assad ved makta. Putins Russland kan miste sine viktige fly- og marinebaser i Syria, og med det sin viktige tilstedeværelse i Midtøsten. Jerntriangelet Syria, Iran og Hizbollah kan være historie.
I en globalisert verden vil regimeskiftet i Syria kunne ha store ringvirkninger, for krig, fred og flyktningstrømmer til og fra Europa. Hvor store er det ingen gitt å vite. Inntil videre kan vi bare glede oss over syrernes opplevde frihet og håpe at den vil vare.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
