Streiken i de private barnehagene er over. Omsider klarte partene å komme til enighet. Med god hjelp fra riksmekler Mats Ruland ble det en bra løsning på konflikten. Fagbevegelsen trakk det lengste strået i pensjonsstriden. Videre blir det en lønnsøkning på linje med det som ble gitt i kommunal sektor.
De ansatte i private barnehager har fått en pensjonsordning som tilsvarer det som gjelder i offentlige barnehager. Det innebærer blant annet en livsvarig AFP-pensjon fra 1. januar 2025. Dette er riktignok to år senere enn det de streikende krevde, men Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta kan smykke seg med en viktig prinsipiell seier. Prosentsatsen de ansatte selv betaler til egen tjenestepensjon blir redusert mens arbeidsgivers andel blir økt tilsvarende.
Fagbevegelsen trakk det lengste strået.
Streiken i de private barnehagene har pågått i en måned, og det var lenge svært steile fronter. Private barnehagers landsforbund sa nei til pensjonskravet med henvisning til at dette vil bli for kostbart å innfri. I den avgjørende meklingsrunden ble imidlertid PBL tvunget til å se på denne merkostnaden med nye øyne.
Løsningen lå i det faktum at ansatte som er født før 1968 allerede er sikret en god ytelsesbasert tjenestepensjon. En ny AFP bare gjelde for dem som er født i 1968 eller senere. Dermed slipper de aktuelle barnehagene en engangskostnad på 1,4 milliarder. Det er grunn til å spørre hvorfor det var nødvendig med en måneds lang streik for å oppdage at merkostnaden ikke blir så stor som først forutsatt.
[ Lars West Johnsen: Trumps verden. ]
Det hører for øvrig med til bildet at partene er enige om å jobbe sammen mot myndighetene for å sikre dekning av merkostnadene til pensjon. Her bør politikerne kjenne sin besøkelsestid. Vi merker oss at kommunenes organisasjon KS tirsdag åpnet for at kommuner kan trekke tilbake det kommunale tilskuddet til de aktuelle barnehagene for streikeperioden. Dette grepet bidro nok til å legge et ekstra press på PBL.
[ Kjell Werner: Dobbel krise i Ap-leiren. ]
Streiken gikk selvsagt ut over foreldrene og barna som ble rammet. Streik går ofte ut over en tredjepart, men det er en pris vi må leve med. Det er alltid to parter i slike konflikter. Arbeidsgivere og fagorganiserte strekker seg normalt langt for å bli enige i forhandlinger. Streikevåpenet ligger imidlertid klart til å kunne brukes, og noen ganger er det nødvendig å sette hardt mot hardt. Da blir det en streik for å tvinge arbeidsgiveren i kne.
Utgangspunktet for barnehagestreiken var et rettferdskrav om å bli likestilt med kolleger i kommunale barnehager. Det handlet også om å få noe som PBL allerede hadde lovet, men som ikke var innfridd. All ære til de fagorganiserte som var i streik.