Kommentar

Trumps verden

USA fikk ei uke i lyset, nå er det trukket inn under Donald Trumps skygge igjen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det ble en annen opptakt enn Donald Trump hadde regnet med, men virkeligheten stopper ikke ekspresidenten fra å forsøke seg på toppjobben en gang til.

En uke etter at republikanerne gikk på en av tidenes valgsmeller, annonserte Trump natt til onsdag norsk tid sitt kandidatur. Med sedvanlig smartmaling og løgner. Møtet var annonsert lang tid i forveien, og han lot ikke valgresultatet endre sin kurs mot Washington.

X-faktorene han tilfører den amerikanske ligningen, er umulig å kjenne

Presidentdrømmen hans overrasker ingen. Selv om den siste ukas hendelser tente et ørlite håp om at selv Trump skulle lese rommet, ta signalene og innse at oddsene er mot han.

Han er en klovn. Men smilene stivner når han nå kaster seg ut i verdens største politiske sirkus der penger og medier avgjør. I kampen om å bli republikanernes kandidat i 2024 har han fortsatt gode kort på hånda. Han har samlet inn store beløp som han kan drive valgkamp for. Han er stadig den jevne republikaners foretrukne kandidat. Han evner fortsatt å tiltrekke seg søkelyset. Donald Trump kan dessverre ikke avskrives. Han har overrasket og sjokkert oss alle før.

Det amerikanske demokratiet hadde én uke der man kunne puste lettet ut. Den røde høyrebølgen alle hadde forventet i mellomvalget, kom aldri. Trumps utpekte guvernør- og senatskandidater ble vist døra av de amerikanske velgerne. De var lei løgnene, undergravinga av valgsystemet og de var provosert av en ufattelig reaksjonær abortpolitikk. Det var som om sola igjen kom opp over et Amerika så mange hadde spådd en dyster framtid.

Med Trump tilbake i manesjen, er USA trukket motvillig inn i Trumps skygge igjen. I seks år har han fått splitte, undergrave tilliten mellom folk og til systemet. Han har vært en amerikansk kreftsvulst, som de forsøkte å bli kvitt i 2018, 2020 og nå i 2022. Nå er kreften likevel tilbake. Spørsmålet er hvordan Amerika skal behandle Trump.

Mediene spiller en nøkkelrolle. Skal Trump få lov til å spre sine løgner og kringkaste sin bedritne retorikk, eller skal mediene ta ansvar for at nyhetsformidling må være basert på sannhet og fakta? Hvis mediene ikke faller for fristelsen til igjen å bli Trumps nyttige idioter, men setter egen dagsorden og selv bestemmer premissene, kan mye av hans kraft bli vannet ut.

De Trump-tro Murdoch-mediene virker å ha vendt seg bort fra han etter dette valget. Det samme har noen av hans mest profilerte støttespillere. Mange mener Trump kostet republikanerne valgseieren med sitt forsøk på å fremme sine ytre høyre-kandidater. Med en upopulær Biden i Det hvite hus og skyhøy inflasjon skulle det være umulig ikke å gjøre et godt valg. Trump tapte igjen. Og nå skulle han da være avslørt en gang for alle? Men det trodde mange av oss også i 2018 og 2020. Det skjedde ikke. For værhanene føyer seg etter vinden.

Et svakt partiapparat vil ikke evne å stå i veien for Trump. Han er fortsatt sjefen, målt med kjøttvekt. Men nytt nå er at Trump har fått en mektig utfordrer i Florida-guvernør Ron DeSantis. Måling gjort etter mellomvalget viser at Trump leder den interne maktkampen. DeSantis får tommel opp av hver tredje republikaner som deres presidentkandidat, mens 47 prosent fortsatt vil stemme på Trump. Tidligere visepresident Mike Pence får bare fem prosents støtte. Andre målinger viser at DeSantis nå er på full fart forbi i flere viktige stater, som Texas og Florida. Det er et maktskifte på gang.

Trump har åpenbart mange liv. All rasjonalitet tilsier at han vil tape, igjen. Men x-faktorene han tilfører den amerikanske ligningen, er umulig å kjenne. Sikkert er det han vil sette sitt stygge, kaotiske preg på amerikansk offentlighet og politikk i enda to år.

Så blir det opp til amerikanerne igjen å velge hva de ønsker å være.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen