Debatten om det nye regjeringskvartalet blusser opp med ujevne mellomrom. I årets valgkamp fordi Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum lovet velgere i nord at han vil nedskalere gigantprosjektet med en – foreløpig – prislapp på mellom 26 og 36 milliarder kroner, og heller bruke deler av pengene på satsinger i Nord-Norge.
Det er kloke tanker fra Vedum, som fortjener en bedre mottakelse enn de sedvanlige anklagene om populisme fra regjeringen. Det er mange rundt om i landet som spør seg hvorfor offentlige midler kan brukes i hovedstaden uten større debatt, samtidig som, for å ta et eksempel, en forlengelse av jernbanenettet nordover i Nord-Norgebanen avfeies som urealistisk dyrt fra sentralt politisk hold. Vedum viser at han tar disse stemmene på alvor.
Spørsmålet er om motforestillingene fra politisk hold kommer for sent
Det er ikke bare som et pengesluk regjeringskvartalet er problematisk. Oslopolitikerne føler seg tidvis overkjørt i prosessen. «Jeg oppfordrer staten til å behandle oss som noe mer enn en lokal pølsebod», sa byrådsleder Raymond Johansen i fjor. Det er slett ikke gitt at en gigantisk bygningsmasse ved dagens høyblokk i Akersgata er til beste for utviklingen av Oslo sentrum.
Vedum får nå støtte fra tidligere Venstre-statsråd Ola Elvestuen. Også Ap på Stortinget har tidligere åpnet for at en nedskalering kan være riktig, og regjeringen selv lover å se over kostnadene en gang til. Det er den eneste riktige avgjørelsen.
[ Redaktører har et særskilt ansvar for å gjengi kilder korrekt, også i sosiale medier ]
Vi skulle gjerne applaudert forslagene om å kutte utgiftene, og vi støtter tankene om et mindre dominerende regjeringskvartal. Spørsmålet er om disse motforestillingene fra politisk hold kommer for sent. Det er synd at opposisjonen ikke har vært tydeligere på et tidligere tidspunkt.
Stortinget har vedtatt byggetrinn 1, som har en kostnadsramme på 20,5 milliarder kroner. En stor del av prislappen skyldes sikkerhetshensyn. Det er helt nødvendig å garantere for sikkerheten til politikere og andre ansatte i departementene – vi har tross alt nylig markert at det er ti år siden et grusomt terrorangrep i Norge, blant annet på deler av den bygningsmassen det her er snakk om.
Spørsmålet må være om hvorvidt alle departementene må samlokaliseres. Den beslutningen ble tatt av den rødgrønne regjeringen, og er videreført av de borgerlige de siste åtte årene. Våre politikere har hele tiden visst det blir dyrt å bygge opp igjen regjeringskvartalet. Prislappen kan ikke komme som en overraskelse.
Vi håper det fortsatt er mulig å nedskalere det nye regjeringskvartalet. Men vi skulle helst sett at alle innsigelsene hadde kommet tidligere. Det kunne ha spart oss for mye penger – og kanskje kunne den historiske Y-blokka ha blitt stående.