Utenlandske entreprenører vinner stadig flere av anbudene for norske vei- og jernbaneprosjekter. Selv de store norske selskapene er for små til å kunne ta de store kontraktene. Løsningen bør være å dele opp prosjektene slik at de norske selskapene har sjanse til å hamle opp i konkurransen.
[ Opposisjonen flekser muskler i kampen mot jernbanereform og EU-pakke. ]
Selskapet Veidekke har gått gjennom aktuelle kontrakter siden 2017. Dette er dyster lesning for de norske og skandinaviske selskapene. I 2017 gikk ni prosent av kontraktene til utenlandske aktører. I fjor hadde denne andelen steget til 43, og hittil i år har 52 prosent av prosjektene gått til utenlandske entreprenører.
– Vi må dele opp anbudene slik at flere i norsk anleggsbransje kan få kontraktene, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Dersom det blir regjeringsskifte til høsten, vil Vedum sørge for at det blir laget en strategi for at samferdselsprosjekter og andre offentlige anbud i størst mulig grad går til norske selskaper og dermed styrker norske arbeidsplasser.
Løsningen er å dele opp prosjektene.
Ved behandlingen av Nasjonal transportplan samlet Ap, Sp og SV seg om felles merknader for en slik omlegging av politikken. I denne planen legges det for øvrig opp til å bruke over 1200 milliarder kroner på vei, bane og annen samferdsel de neste 12 årene. De store internasjonale entreprenørene er interessert i de store kontraktene, fortrinnsvis de på over tre milliarder kroner i verdi. Når stadig flere prosjekter blir på den størrelsen, vinner utlendingene derfor disse.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) er villig til å se på størrelsen på kontraktene. Samtidig er han opptatt av å finne et balansepunkt mellom utenlandske og norske aktører. Det er heller ikke så lett å finne balansen når det gjelder størrelsen på kontraktene. For ti år siden var kritikken at det ble bygget for mye stykkevis og delt. Da var mantraet at større kontrakter ville gi bedre framdrift og lavere pris. Det hører med til historien at Senterpartiet hadde samferdselsministeren den gang. Men historien har også vist at store kontrakter har sine åpenbare svakheter.
Nå synes det rimelig klart at pendelen har svingt for mye i favør av utenlandske entreprenører. Derfor må politikerne ta kritikken fra de norske aktørene på alvor. Det bør være mulig å dele kontraktene opp i mindre prosjekter uten at det går ut over framdrift og pris. Ifølge Trygve Slagsvold Vedum vil norsk entreprenørskap gi dobbel verdiskapning, dobbelt antall norske sysselsatte og over dobbelt så store skatteinntekter.
Her får vi altså et kinderegg med dobbel effekt på tre goder. I tillegg handler det om å støtte opp under et seriøst arbeidsliv og utvikle gode lærlingordninger. Da er utvilsomt mindre oppdelte kontakter en fornuftig og farbar vei å gå.