Debatt

Hult feministisk budskap

Å fortelle oss at vi er økonomisk inkompetente, bidrar ikke i kvinnekampen, DNB.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Med kampanjen #huninvesterer presenterer DNB misvisende og unyansert data om økonomiske kjønnsforskjeller, elegant etterfulgt av hårreisende årsaksforklaringer på hvorfor vi kvinner ikke investerer mer.

Kampanjen, som forteller oss at vi er økonomisk inkompetente og uansvarlige, bidrar ikke i kvinnekampen.

DNB mener at en viktig utvikling har funnet sted i norsk likestillingshistorie: en økning i norske kvinners investering i aksjefond. Dermed sidestiller DNB økonomisk likestilling med nettopp investeringer i aksjefond. I #huninvesterer inviterer DNB kvinner til å bli med og tette pensjons- og kapitalgapet mellom norske kvinner og menn.

En slik fremstilling av økonomisk likestilling er ødeleggende for kvinnekampen.

På reklamekampanjens nettside viser DNB til tall som illustrerer at menn helt klart har langt høyere kapitalinntekt enn kvinner. Dette er selvsagt et reelt likestillingsproblem. Bak tallene gjemmer det seg imidlertid nyanser.

Ifølge SSB (2020) er det ikke vesentlig forskjell på antall kvinner og antall menn i yrkesaktiv alder som tjener penger på kapital. Forskjellen mellom kjønnene ligger i typen kapitalinntekt og opptjent kapitalbeløp. Ikke minst ligger forklaringen hos den 1 % av alle som har en fortjeneste på over 500.000 kr i året.

Hele tre av fire av disse er nemlig menn, forklarer SSB.

Disse veldig få, superrike mennene påvirker gjennomsnittet, slik at gjennomsnittsmannen ser ut til å ha investert mye mer og mye smartere enn gjennomsnittskvinnen. Det er altså ikke flertallet av kvinner som ligger voldsomt bakpå, men noen få menn som ligger veldig frampå.

Flere superrike kvinner kan rette opp gjennomsnittet, men vil ikke gjøre stort for kvinners økonomiske likestilling som gruppe. Behovet for kapitalutjevning mellom kjønnene eksisterer, men vi mener behovet for økonomisk utjevning i befolkningen som helhet er større og viktigere for kvinnekampen.

Det som virkelig er provoserende, er riktignok hva DNB forteller oss om årsakene til disse ulikhetene.

DNB viser til problemer med finansbransjens kvinnesyn. Løsningen, mener de, er at kvinner må gå fra å snakkes til som forbrukere, til å snakkes til som investorer. At DNB forsøker å endre kommunikasjonsform er positivt, men med #huninvesterer oppnås kun en forsterkning av et utdatert syn på kvinner som passive økonomiske aktører.

DNBs kampanje forteller at grunnen til at norske kvinner ikke investerer like mye som menn, er mangel på økonomisk kunnskap og motivasjon. Vi blir bedt om å skjerpe oss og ta grep. Det er altså enkeltkvinnens ansvar å sørge for at egen kapitalinntekt blir lik mannens.

Måten vi skjerper oss på, ifølge DNB, er å plassere mer penger i aksjefond og ta høyere risiko. Norske kvinner inviteres til å skape historie, og dirigeres elegant til fondssparing hos DNB.

Her kræsjlander DNBs likestillingskampanje.

At kvinner tjener i snitt 12 % mindre enn menn er ikke vektlagt av DNB. Når en gjennomsnittlig mann tjener nesten 6500 kr mer i måneden enn en gjennomsnittlig kvinne (Bufdir, 2021) er det ikke til å stikke under stol at det er vesentlig lettere å sette til side noen tusenlapper til investeringer. Tryggheten det innebærer å ha høyere lønn, gjør det også lettere å ta høyere risiko med sparepengene sine.

Det er også andre strukturelle årsaker til hvorfor det er vanskeligere for kvinner å investere.

Kvinner bruker 50 minutter mer enn menn på husarbeid hver dag (Bufdir, 2020). Kvinner er også i høyere grad omsorgspersoner for barn og sine eldre foreldre (Bufdir, 2019; Berge, Øien & Jakobsson, 2014). Dette arbeidet tar mange av døgnets timer og er ubetalt. Det finnes rett og slett ikke tid eller spillerom for å ta like høy økonomisk risiko som menn.

Vi trenger ikke nedlatende økonomisk opplysning om et kapitalgap som skyldes at kvinner ikke har vært flinke nok. Kapitalgapet skyldes i stor grad noen få, superrike menn, samt en manglende verdsetting av samfunnsviktig ulønnet arbeid. Gapet tettes ikke først og fremst ved at kvinner investerer og sparer mer. Det tettes ved å sørge for en langt mer omfordelende økonomisk politikk, der et felles samfunnsansvar ikke er plassert hos enkeltkvinnen.

#huninvesterer fremstår som en rosavasket reklamekampanje for å tiltrekke flere kunder, der hovedvirkemiddelet er et hult feministisk budskap som gjør mer skade enn det gjør godt.

Når investering fremstilles som løsningen på den økonomiske likestillingen, overskygger dette behovet for en radikal omfordelingspolitikk.

Når DNB ber kvinnen skjerpe seg og investere pengene sine smartere, ber de oss føye oss inn i et grunnleggende kvinneundertrykkende system. Det alle feminister heller bør gjøre er å bekjempe rosavaskingen #huninvesterer er et eksempel på, slik at ingen kan kapitalisere på og undergrave vår kvinnekamp.

Mer fra: Debatt