Trumps trumf

Langt flere papirløse migranter ble deportert under Obama enn så langt under Trump. Likevel er de mye reddere nå. Hvorfor?

Papirløse migranter tør knapt forlate hjemmene sine for å dra på jobb eller skole. De låser dørene, skrur av lyset og senker volumet på TV-er og radioer. Døra åpnes bare etter en grundig sjekk av hvem som står på den andre sida.

Slik har hverdagen blitt for flere titalls tusen mennesker i dagens USA. Det er mennesker som ikke har lovlig opphold, flere av dem har kanskje også utsendelsesvedtak hengende over seg. Et flertall er fra latinamerikanske land, og mange av dem har vært i USA i flere år.

President Donald Trump frir hyppig til velgerne med løfter om å sende ut millioner av papirløse migranter. Mange vil nok bli overrasket over at langt flere ble deportert mens Barack Obama var president.

I løpet av Obamas første presidentperiode fikk han kallenavnet «deporter-in-chief», og han høstet massiv kritikk fra flere miljøer. I 2012 ble toppen nådd; da ble rett under 410.000 mennesker sendt ut av USA (fra oktober året før til september).

Men så snudde det. Færre ble sendt ut, og ny politikk ble innført. Med det føderale programmet Deferred Action for Childhood Arrivals (DACA) i 2012 ble flere hundre tusen ungdommer som ble tatt med til USA som barn, beskyttet fra utsendelse. Deferred Action for Parents of Americans (DAPA) fra 2014 skulle beskytte papirløse foreldre med amerikanskfødte barn. DAPA ble aldri implementert, mens Trump forsøker å kvitte seg med DACA.

En rekke demokrater driver nå valgkamp for å bli partiets presidentkandidat i 2020. Innvandringspolitikk har blitt en viktig valgkampsak, også takket være rapporter om umenneskelige forhold ved flere sentre der migranter holdes ved grensa mot Mexico. Demokrater kappes om å ta avstand fra forholdene og fordømme administrasjonen, mens aktivister krever at de også tar et oppgjør med Obama-tidens migrasjonspolitikk.

Enn så lenge ser det ut at toppkandidaten, Joe Biden, ikke er klar til å gjøre akkurat det. Særlig Biden har nemlig måttet svare for seg om immigrasjon. Som visepresident under Obama har han flere ganger forsvart politikken som ble ført.

Selv om Biden må beklage, er Trump likevel verre, sier aktivister.

Trump-administrasjonen har så langt i år satt personlig rekord i antall deportasjoner – fra oktober i fjor til juni i år var over 280.000 mennesker sendt ut. Selv om stadig flere sendes ut, ligger Trump fortsatt et stykke unna forgjengerens tall. Samtidig er det han som må ta ansvar for frykten som begynner å slå rot blant papirløse. Valgløftene om streng innvandringspolitikk kombineres med oppfordringer til kongresskvinner om å «reise tilbake» dit de kom fra og utfall mot borgerrettsveteraner.

Myndighetene har flere ganger i sommer varslet raids der migranter uten lovlig opphold skal sendes ut. I siste liten har de blitt avlyst, angivelig på grunn av massiv oppmerksomhet rundt planene. Heller enn at toll- og migrasjonsmyndighetene (ICE) skulle slå til mot det som skal ha vært en konkret liste med rundt 2.000 navn, frykter flere at raidene nå vil finne sted når som helst, uten forvarsel.

Der ligger mye av redselen. Heller enn å forholde seg til bestemte datoer der de er ekstra på vakt, lever mange papirløse nå med en konstant trussel hengende over seg om at de plutselig kan bli stanset, for eksempel på vei til butikken.

Presidenten har også reversert politikken som ble innført under Obama, der deportasjon av migranter med kriminelt rulleblad skulle prioriteres framfor andre. Ingen er unntatt aksjonene, har ICE-direktøren selv sagt.

En ny undersøkelse viser at et knapt flertall av amerikanere støtter raidene til ICE og utsendelse av migranter som har fått vedtak om utvisning. Flere enn tidligere mener også at USA står overfor en krise med ulovlig migrasjon ved grensa i sør. Samtidig kommer det meldinger om naboer som står vakt for å passe på papirløse migranter i nabolaget sitt i tilfelle ICE dukker opp.

Polariseringen i USA ser med andre ord på ingen måte ut til å bli mindre. Mens Trump ble møtt med rop om «send henne tilbake» under et valgkamparrangement, kjemper aktivister, advokater og lokalbefolkning for å gjøre noe med den usikkerheten som preger livet til flere millioner mennesker, nemlig de papirløse.

Trusler og masseomtale av deportasjoner treffer kanskje mange av presidentens kjernevelgere. Ved å føre en tøff immigrasjonspolitikk og -retorikk, tar Trump oppmerksomheten vekk fra andre store politiske spørsmål, som arbeidsplasser, ulikhet og fattigdom, velferd- og helsepolitikk.

Idet immigrasjon har seilt opp som hovedsaken for et flertall av velgerne før presidentvalget neste år, gjenstår det å se hva demokratene gjør. Blir Trumps immigrasjonspolitikk det sikreste kortet for gjenvalg i 2020? Eller vil et oppgjør med Obama-tidens deportasjoner være vinnersaken for demokratene? Tar de et skritt mot venstre, slik noen av kandidatene vil, risikerer de å miste moderate velgere. Går de den andre veien for å tekkes moderate republikanere som er lei Trump, får de andre problemer. Mens Washington finner ut hva de vil, lever millioner av mennesker med hjertet i halsen.