Til Kina

Ole Einar Bjørndalen er det største norske idrettsnavnet i Russland og Hviterussland. Kan han bli det i Kina også? Neppe.

Det rareste med trenerjobben han har påtatt seg i Kina er at det ikke har vært tema om å benytte hans ressurser i norsk skiskyting. Har ingen tenkt på muligheten?

Bjørndalen har vært en slags global merkevare innen en sport som er størst i Mellom- og Øst-Europa. Han har bodd i Norge og Italia, nå har han husvære også i Minsk i Hviterussland der hans ektefelle Darja Domratsjeva er landets største idrettshelt. Paret kunne antageelig også blitt landslagstrenere der hvis de ville.

Da Sotsji søkte om vinter-OL i 2014 benyttet president Vladimir Putin sjansen til å invitere landets største idrettsnavn til sin residens i Moskva for å promotere søknaden. Pluss Ole Einar Bjørndalen. Da jeg ved en senere anledning møtte Russlands daværende omstridte idrettsminister Vitalij Mutko, spurte jeg ham om hvem som var tidenes mest populære norske idrettsutøver i Russland. Svaret kom kjapt: Bjorndalen!

Skiskyting har ikke den samme statusen i Kina, men nå brukes det store ressurser på å samarbeide med norsk idrett for å få på beina sterke landslag i langrenn og skiskyting fram til OL i Beijing i 2022. Tida er kort. Det vil overraske om Kina stiller med medaljekandidater i skiskyting på hjemmebane i februar 2022. Men de vil lage et glansbilde av et OL som i ressursbruk kanskje vil tangere Sotsji. Er Bjørndalen en brikke i dette?

Da det politiske ordskiftet var på frysepunktet mellom Norge og Kina etter den omstridte fredspisen til Liu Xiaobo i 2010, var det fortsatt et idrettssamarbeid mellom de to landene. Og det har eskalert. Vår ferske idrettspresident Berit Kjøll kommer fra jobben som norsk direktør i det kinesiste mobilseskapet Huawei, der Therese Johaug har vært kommersiell plakatfigur. De vil antagelig alle være på plass sammen med ekteparet Bjørndalen i Beijing når lekene åpner om 874 dager.