Støre får en ny sjanse

Aps ettervalgsdebatt kan bli smertefull.

Nesten ingen i Ap vil snakke høyt om «elefanten i rommet». Partileder Jonas Gahr Støre tok selv brodden av en kommende lederdebatt da han allerede før valgdagen forsikret om at han også er leder ved stortingsvalget. Et mindre arrogant svar ville ha vært at «det er det opp til landsmøtet å bestemme».

Men der partifolk samles til en uformell prat, snakkes det om Støres stilling. Er han etter to valgnederlag den rette til å lede partiet fram mot stortingsvalget? Med noen unntak som nesten kan telles på en hånd, har ikke Ap vært på 20-tallet ved valg siden begynnelsen av 20-åra. Nå har partiledelsen stirret på dette skrekktallet to valgnetter på rad.

Likevel blir det ikke noen heftig lederdebatt i Ap i tida framover. Alle partikrefter skal nå settes inn på å få Ap-skuta på rett kjøl. Man fjerner ikke kapteinen straks den jobben er gjort. Grunnplanet vil kjøpe partiledelsens fortelling om at valgnederlaget er et felles ansvar. Partilederen er ikke på valg i et kommunevalg.

Politikken var godt forankret i partiorganisasjonen og i fagbevegelsen. Ap bommet riktig nok grovt på valgkampens hovedsaker, distrikt, klima og bompenger. Det unnskyldes med at det ikke var lett å se disse sakene komme. Det gjorde heller ikke de andre partiene med unntak av Sp, MDG og bompengepartiet, selvfølgelig.

Politikken skal fornyes. Ap trenger ikke en haug med utvalg for å lete fram ny politikk. Under Støres ledelse har landsmøtene vedtatt radikal politikk for både distrikt og klima. Landsmøtet har også vært kritisk til kommunesammenslåinger. Problemet er at Ap ikke har klart å kommunisere vedtak og budskap til velgerne. Det er et ledelsesansvar.

Partileder og parlamentarisk leder Jonas Gahr Støre må ta ansvaret for at Ap la seg tett opp til regjeringen ved å inngå en rekke forlik i Stortinget. Det minsket den historiske og naturlige politiske avstanden mellom Ap og høyresiden. Det bidro sterkt til at Ap tapte stortingsvalget for to år siden og kommunevalget nå.

Det er partiledelsens hovedansvar å finne fram sakene som skal heises og heies fram i valgkampen. Nå kan det sies mye bra om gratis mat til skolebarna. Det er et godt tiltak som burde ha vært gjennomført i Stoltenbergs regjeringstid. Ledelsen skulle ha forstått at det ikke ville være mulig å få en slik flaggsak til å vaie i vinden i 2019.

Det er med andre ord mye å henge partiledelsen for. Når den likevel ikke blir hengt, skyldes det ikke minst partiets dårlige erfaring med å kaste sine ledere. Det skremmer velgerne bort når det pågår. Viktigere er det at Ap ikke har noen selvskreven kandidat til å overta for Jonas Ghar Støre. Det tar tid å bygge opp et nytt ledersjikt. Det gjøres ikke på to år.

Aps folk gleder seg oppriktig over at venstresiden har gjort sitt beste valg i etterkrigstida. Det lover godt for stortingsvalget. Sannsynligheten er stor for at Ap havner i regjering med Støre som statsminister om to år. Partifolk er trygg på at Støre blir en bedre statsminister enn det han har vært som opposisjonsleder. Støres diplomatiske evner fra tida som utenriksminister kan da komme godt med.

Hvis resultatet av stortingsvalget blir en repetisjon av resultatet fra kommunevalget, vil en regjering av Ap, SV og Sp få et knapt flertall. Støre vil som Jens Stoltenberg, klare å håndtere et slikt team. Hvis flertallet i Stortinget skulle henge på støtte fra både Rødt og MDG, får Støre store problemer. Da kan han bli en slags riksmekler for fem partier.

Hovedutfordringen for Støre og Ap i tida framover blir å vise forskjellen mellom Ap og Solberg-regjeringen. Dessuten må Støre plassere Ap sentralt i den rødgrønne flokken på Stortinget. Klarer de rødgrønne å framstå som et troverdig alternativ til den blå regjeringen, vil alle profittere på det. Starter de en innbyrdes slåsskamp for å vinne velgere, kan det utenkelige i dag skje at Erna Solberg får nye år som statsminister etter valget i 2021.