Radikal og vinglete tåkefyrsteprofitør

Du trenger ingen lekkasje av hemmelige dokumenter for å forstå hva som er Høyres valgkampstrategi.

VG og DN har fått tak hvert sitt interne strategidokument fra Aps valgkampsentral. Dette betyr at valgdagen nærmer seg. Valgkampen er liksom ikke skikkelig i gang før vi har fått noen saftige lekkasjer fra Aps indre, hemmelige liv. Partiet lekker såpass mye at man av og til får lyst til å tipse dem om bleieavtalene som lavpriskjedene tilbyr.

Teoriene om hvem som har lekket, og hvorfor, er mange og fantasifulle: Er det folka til Trond Giske som er på hevntokt mot Jonas? Er det et internt oppgjør i LO – kanskje Fellesforbundet vil sparke Fagforbundet på leggen? Er det en litt slumsete medarbeider som har tatt med seg notater på byen og glemt dem i baren på Kulturhuset? Er det gjengen med Høyre-traineer som hadde møte i sommer rett ved den printeren Ap bruker? Eller har noen av Aps fiender rota i papiravfallet utenfor kontoret til partiledelsen? Her ligger det materiale til en hel føljetong av konspirasjonsteorier.

Lekkasjene avslører at Ap hadde tenkt å bruke partidronning Gro Harlem Brundtland i valgkampen. Det sensasjonelle ville jo vært hvis Ap ikke vurderte det. Så vil Ap konkurrere med Sp om stemmene i distriktene. Også det må betegnes som «ikke spesielt oppsiktsvekkende». At Ap kommer til å ha utspill mot både Sylvi Listhaug og Erna Solberg, er heller ikke egnet til å overraske.

Du trenger ikke være verken sjaman eller politisk kommentator for å gjette deg til hva slags taktikk partiene bruker i en valgkamp. Det er bare å følge med på hva som sies og gjøres, så kommer mønsteret raskt fram. Et strateginotat fra Høyre, for eksempel, kunne sett omtrent sånn ut:

«Vingle-Jonas»: Jan Tore og Thorbjørn tar seg av denne. Kjør samme opplegg som forrige valg og valget før det. Når Ap kommer med utspill, finn eldre standpunkter som ikke er helt like og si at de vingler, forandrer mening hele tida, det er umulig for velgerne å vite hvor de har Ap. Etc. Det trenger ikke være veldig store endringer i standpunkt. Folk husker ikke hva saken dreier seg om, men de får med seg at Ap vingler. Det er hovedbudskapet. En annen bra effekt er at Ap blir opptatt av å forklare hvorfor de ikke vingler i stedet for å snakke om sin egen politikk. Litt rart at de fortsatt går fem på, men så lenge det funker, er det ingen grunn til å stoppe. Hvis Ap prøver å slå tilbake med samme mynt mot oss, kan Erna gå på Dagsrevyen og advare mot en skitten valgkamp, og si at hun helst liker å snakke om egen politikk uten å stemple andre.

«Profitt-Jonas»: Ikke så viktig med kjernebudskapet her, det sentrale poenget er å minne velgerne på at Støre har formue. Kjempefint å gjøre som i 2017, da han fikk kritikk for vaktmesteren som jobbet på hyttebrygga hans, selv om alt var i sin skjønneste orden. Erna forsvarte ham hele veien, men hadde talepunktene «Støre», «landsted», «brygge» og «vaktmester» inne, igjen og igjen. Hvis en ny mulighet byr seg, grip den. Gode triggerord er «formue», «arving», «millionærarving», «Holmenkollen» og «investor». Kanskje også «profitør»? Pakk det inn i ros eller et forsvar av Jonas mot kritikk fra andre. Da er de helt forsvarsløse. Dersom de likevel skulle prøve seg, kan Erna gå ut i Aftenposten og si at hun er skuffet over at valgkampen er så skitten, og at det er bedre å snakke om egen politikk enn å kritisere andre.

«Ekstreme standpunkter»: Klistre Ap til Rødt. Bruk ord som «kommunister», «venstrevridde», «radikal», «ekstreme», «ytre venstre». Rødt er avhengige av å vise fram egne gjennomslag, og det bruker vi til å styrke fortellingen om et Ap som er i lomma på dem. Mathilde har vært fantastisk på dette i hele sommer. Fint hvis Civita fortsetter å følge opp. I sosiale medier kan folk gjerne kline litt ekstra til og bruke uttrykk som «blodrøde» og «venstreekstrem». Hvis Ap prøver å slå tilbake med at vi samarbeider med Frp i regjering, der du finner langt flere ekstreme standpunkter enn hos Rødt, ruller vi ut Erna. Hun kan gi et intervju i DN (sammen med Sindre?) der hun hadde håpet hennes bekymringer over en skitten valgkamp skulle bli tatt litt mer alvorlig, og at hun selv liker best å snakke om egen politikk snarere enn å hakke på alle andre.

«Tåkefyrste»: Strategien med «ekstreme standpunkter» pleier å ha god effekt på Ap. Jonas har en tendens til å bli usikker og redd for å framstå som for radikal når vi begynner å snakke om Rødt og kommunisme. Da blir han gjerne ullen og uklar. Det er et perfekt oppspark til en omgang «tåkefyrste». Kan eventuelt kombineres med en ny runde «Vingle-Jonas». Hvis de prøver å svare med at Erna er minst like ullen og ikke vil svare tydelig om egen politikk, kan hun gå på TV 2-nyhetene og gjerne være litt irritert over Aps skitne valgkamptriks. Husk å få med at hun skal si noe om at det er bedre å snakke om sin egen politikk enn å bare klage på det andre gjør.

PS. Hvis Ap prøver seg på det samme, og sier de frykter en skitten valgkamp, er det helt OK. Null stress joggedress, som de sier i Unge Høyre. Pass i så fall på å konfrontere Ap med hver gang de kommer med kritikk av regjeringen. Også saklig kritikk kan stemples som skitten valgkamp.

Godt valg!