Politiske værhaner må ta ansvar

Slik er den politiske realiteten når Stortinget nå har regjeringens vindkraftmelding til behandling. I dag er det 19 vindparker her til lands som produserer elektrisk strøm nok til å forsyne en halv million nordmenn.

Det er gitt konsesjoner til 40 nye vindparker, og flere av disse er det nå hard motstand mot.

Kommentar: «Det ligger store muligheter i å utnytte dagens vannkraftverk bedre»

En fersk undersøkelse fra Opinion viser at motstanden mot vindkraft har økt markant blant folk flest det siste året. 42 prosent er nå negative til vindkraft på land mens bare 35 prosent er positive.

De tilsvarende tallene for april 2019 var henholdsvis 25 og 49 prosent.

Samtidig har flere partier snudd og er ikke lenger så positive til vindkraft som tidligere. Regjeringen foreslår på sin side en mer begrenset og moderat vindkraftutbygging der det skal legges større vekt på lokal og regional forankring av planene.

Statsrådene Tina Bru (H) og Sveinung Rotevatn (V) har et poeng når de beskylder opposisjonen for politisk ansvarsfraskrivelse. Dette kom blant annet til syne da Stortinget før ferien hastig vedtok et SV-forslag. Her ble regjeringen bedt om å gå igjennom vindkraftkonsesjoner som er klare for utbygging for å undersøke om disse var gitt på feil grunnlag.

Men det er ikke avdekket grove feil.

Vindkraftmotstandere fikk falske forhåpninger. Vedtaket var i realiteten et spill for galleriet.

Anmeldelse: Flau bris – derfor får denne TV-serien terningkast 1

Det er selvsagt helt i orden at partier endrer politikk, men de må vedstå seg resultatene av gjennomført politikk. Dagens vindmøller og de gitte konsesjonene til nye vindparker er et resultat av villet politikk.

De fleste av planene som nå er i ferd med å realiseres var det den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg som sa ja til.

Ap, SV og Sp må vedstå seg denne politikken. Den rødgrønne regjeringen inngikk avtale med Sverige om såkalte grønne sertifikater for å stimulere økonomisk til utbygging av vindkraft. Og så er det på sin plass å minne om at det var den daværende Frp-statsråden Tord Lien som i 2015 fikk innført gunstigere skatteregler for vindkraft.

I dag er tonen en annen fra flere partier. Frp-nestleder Sylvi Listhaug kaller vindmøller for noe svineri. SVs Lars Haltbrekken mener lovverket er for dårlig når det bygges ut vindkraft i sårbar natur, som på Stadlandet og Haramsøya.

Det hører med til historien at SV hadde vindmøller på forsiden av partiprogrammet foran valget i 2009.

Rett skal være rett: Moderne vindmøller er større enn det både politikere og eksperter så for seg for 10–15 år siden. Men gitte konsesjoner er en rettighet som er gitt og dermed vanskelig kan trekkes tilbake.

Spist er spist.

Les også: Uenighet i Sp om bilavgifter, elbilfordeler og en «folkebonus»

Nå gjelder det å rette blikket framover og redusere iveren etter ny vindkraft på land. Hensynet til sårbar natur må veie tyngre når nye planer om vindkraft kommer på bordet.

På den annen side vil Norge trenge mer energi i årene framover, og her vil vindkraft fortsatt være et fornuftig alternativ. Norge har riktignok et kraftoverskudd i år med normal nedbør, men ikke i tørre år.

Epoken for storstilt utbygging av kraftverk i norske fossefall er heldigvis forbi. Regjeringen har omsider foreslått et nytt skatteregime som gjør det mer lønnsomt å modernisere og effektivisere eksisterende vannkraftverk.

Det er et positivt grep, men ikke nok til å møte framtidens behov.

For å nå våre klimamål må vi erstatte fossil energi med elektrisk strøm. Vi skal elektrifisere transportsektoren, norsk oljesokkel og store deler av industrien. Derfor vil det i årene framover bli behov for mer ren elektrisitet. Her kommer vindkraft inn som et godt supplement til den helt dominerende vannkraften.

Flytende havvindmøller er en åpenbar løsning, for her er det færre og mindre konflikter. Slike prosjekter er imidlertid kostbare og kompliserte.

Vindmøller på land er i så måte mer aktuelle i nær framtid, men slike prosjekter møter som nevnt mer motstand fra Ole og Kari siden det er snakk om naturinngrep og støy. Norge har likevel mye natur å ta av, så det bør være mulig å finne landområder hvor vindkraft er til liten sjenanse.

Det er underlig hvordan holdningen til vindkraft på land har skiftet retning 180 grader.

Her bør det være mulig for flere politiske partier å kunne møtes på midten. Det kreves ryggrad til å stå i stormkast. Viljeløse værhaner er det nok av.