Flere klimagrep splitter Sps programkomité

Av Kristian Skårdalsmo

Parlamentarisk leder Marit Arnstad la torsdag fram førsteutkastet til nytt prinsipp- og handlingsprogram for Sp.

Et flertall på sju i programkomiteen støtter et forslag om at «klimaavgifter i transportsektoren må innrettes på en slik måte at de gir effektive klimakutt samtidig som de ikke bidrar til økte sosiale og geografiske forskjeller».

– Senterpartiet har vært kritisk til økning av drivstoffavgifter. Det er en økning vi mener ikke har klimamessig effekt, men som bare blir en fiskal avgift, og som har en negativ sosial og geografisk side, sier programkomiteens leder Marit Arnstad.

Samtidig mener fire av programkomiteens medlemmer at «klimaomstilling i transportsektoren må bygge på prinsippet om at forurenser skal betale. Eventuelle endringer i CO2-avgiften må underbygge dette».

Dissensen, én av sju i programforslaget, peker mot en heftig klimadebatt på Sp-landsmøtet i mars.

Advarte mot «Frp light»

Parlamentarisk nestleder Kjersti Toppe advarte nylig om at Sp risikerer å bli et «Frp light» hvis partiet går til valg på en bastant formulering om å skulle redusere bensinprisene.

– Det er ikke akseptabelt, slo hun fast overfor NTB. Toppes synspunkt var forankret i Hordaland Sp.

Også Senterungdommens leder Torleik Svelle og tidligere Sp-statsråd Terje Riis-Johansen har ifølge Aftenposten vært kritiske til flertallets klimaforslag og bedt partiet gå inn for høyere bensinpriser.

Men Arnstad er trygg på at flertallet har bred støtte i partiet.

– Høringsrunden vi hadde i sommer på disse kapitlene, viser at flertallet har god støtte blant fylkeslagene for den formuleringen om at vi skal ta hensyn til sosiale og geografiske forhold, sier hun.

– Et mindretall ønsker ikke å uttrykke det. Der står den uenigheten, så får se hvordan det går i landsmøtet.

Les også: – Saken med Vedum fremstår som pyromanen som klager på at folk fyrer i peisen

Elbilfordeler

Også når det gjelder elbilfordelenes fremtid, er programkomiteen delt.

Seks av medlemmene støtter et forslag om å «endre elbilfordelene slik at staten kun gir mva-fritak opp til 600.000 per nyinnkjøpt elbil. Over dette beløpe betales full mva. Bruksfordelene reduseres gradvis».

Mindretallet på fem vil videreføre dagens kjøpsfordeler for elbiler «til de er konkurransedyktige på pris og rekkevidde i alle segmenter.» Bruksfordelene reduseres gradvis.

Uansett hvor Sp lander, slår Arnstad fast at det vil være mulig å nå målsettingen om at alle nybiler som selges i 2025, skal være nullutslippsbiler. Sp foreslår å bygge ut 10.000 hurtigladere i hele landet innen 2030.

Nei til «folkebonus»

Samtidig er programkomiteen splittet i spørsmålet om en såkalt karbonavgift til fordeling. Tanken bak dette er at inntekter fra ulike klimaavgifter går tilbake til befolkningen i en slags folkebonus.

Flertallet på sju sier nei til en slik avgift, blant annet fordi den må settes svært høyt dersom den skal påvirke folks handlingsmønster og ha en omfordelende effekt.

Et mindretall på fire vil derimot at Sp skal gå inn for å utrede ulike ordninger for kompensasjon av CO2-avgift til privatpersoner. En slik ordning kan bygge på hovedprinsippene for CO2-kompensasjonsordningen til næringslivet, heter det.

Arnstad trakk fram klimapolitikken spesielt da hun la fram programmet. Sp vil opprette et eget klimafond på 10 milliarder kroner for landbruket og bidra til at det planlagte anlegget for karbonfangst og -lagring på Norcem i Brevik blir realisert, med mål om to fullskala CCS-anlegg i drift før 2025.

Kommentar: «Ap bør stille spørsmålet om hvorfor de ikke klarer å holde på dyktige folk»

Bygdevekst og skattekutt

Marit Arnstad hadde også med seg en rekke forslag til ny distriktspolitikk, ny industripolitikk og bedre beredskap.

Redusert selskapsskatt for alle bedrifter i de områdene som i dag er omfattet av differensiert arbeidsgiveravgift, er blant forslagene i distriktspolitikken. Samtidig ønsker Sp å utvide den differensierte arbeidsgiveravgiften til å gjelde alle sektorer og bransjer.

– Vi må legge til rette for vekst i hele landet, ikke bare i byene, sier Arnstad.

Nei til havbruksskatt

Programkomiteen foreslår også at avvise grunnrenteskatt for havbruk og innføre en arealavgift hvor inntektene går til vertskommunene. Partiet vil kjempe for å beholde lokalsamfunnenes inntekter fra havbruksfondet på linje med i dag, hvor 70 prosent går til kommunene.

Videre på distriktspolitikk vil Sp beholde konsesjonskraft og konsesjonsavgift på vannkraft som lokal beskatning, innføre lokal beskatning på vindkraft og redusere momsen på reiseliv. Det siste har vært et sentralt tema i flere forhandlinger om hjelp til den kriserammede reiselivsnæringen i år. Fra nyttår øker momsen igjen til 12 prosent, fra dagens midlertidig lave nivå på 6 prosent.

Det er tidligere kjent at Senterpartiet vil sette av tolv milliarder kroner til bygdevekstavtaler, som skal være langsiktige avtaler mellom en gruppe kommuner og staten om næringsutvikling og infrastruktur.

For å bedre beredskapen vil Sp opprette en totalberedskapskommisjon og opprette flere lensmannskontorer for å sørge for mer tilstedeværende nærpoliti.

Oppheve sammenslåinger

Senterpartiet vil neste år også gå til valg på at sammenslåinger vedtatt i perioden 2013–2021 skal oppheves, dersom kommuner eller fylker ønsker det, går det fram av utkastet til nytt partiprogram.

Videre heter det at Sp vil at eventuell sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner skal være frivillig og avklart gjennom gode lokale prosesser og folkeavstemninger.

Mindretall vil endre abortloven

Et flertall i Sps programkomité vil beholde dagens abortlov, men et mindretall ønsker å endre loven slik at abort er selvbestemt inntil 18. svangerskapsuke, går det fram i førsteutkastet til nytt Sp-program.

Et flertall på ni vil kort og godt «opprettholde dagens abortlov». Mindretallet på to vil derimot «erstatte nemndene med rådgivende team og endre abortloven slik at abort er selvbestemt inntil 18. svangerskapsuke.»

I mindretallets forslag heter det også at dagens abortlov gjelder etter 18. uke.

På høring

Arnstad har allerede luftet flere av komiteens forslag, som nå har vært på en første høring i partiorganisasjonen.

Nå skal grasrota i partiet få si sin mening om hele førsteutkastet. Nytt partiprogram vedtas på landsmøtet i partiet til våren.

– Programmet vi legger fram i dag, angir en tydelig retning som skiller seg markant fra regjeringens sentraliseringspolitikk, sier Arnstad.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.