Ny mulighet etter Giske

Trond Giskes forsøk på comeback mislyktes fordi hans viktigste base gjennom mange år forsvant ut døra. AUF viste sin styrke da ungdommen sa nei til den gamle gardes forsøk på å videreføre en gubbekultur moden for utskifting.

Valgkomiteens leder Arild Grande forsøkte å hindre at Giske skulle bli innstilt som fylkespartiet leder, men måtte gi tapt for overmakten.

Da grep ungdommen inn og sørget for at Giske ble historie.

Ap-folk i Trøndelag må være de eneste partifolk i landet som ikke forsto hvor belastende det ville være å gå inn i valgkampen med Trond Giske som fylkestopp. Giske virker som fluepapir på mediene. De klistrer seg til ham og refererer hvert ord han sier, og ikke minst det han gjør.

Han ville bli sett på som Støres utfordrer til partilederjobben. Hvis Ap taper valget enda en gang, vil Støre trolig gå av. Giske ville ha vært klar til å ta over.

Med Giske på toppen kunne fylkespartiet i Trøndelag ha utviklet seg til et alternativt sentrum til Youngstorget.

Utfallet av dramaet i Trøndelag ble det best mulige for Ap. Det er heldig for partiet at det kom en kvinne på toppen. Kvinner vet ofte bedre enn menn om hva trakassering dreier seg om.

Les også: Over 500 har meldt seg ut av Arbeiderpartiet de siste dagene

Ingvild Kjerkol er blitt omtalt som «Giske-venn». Det er en omtale hun har protestert på.

Det sies at hun kan være hard i klypa. Det har hun ikke protestert på.

Det viktigste er at den nye lederen har lovet å rydde opp i ukulturen i Trøndelag. Og hun er trolig sterk nok til å klare det.

Kjerkol er rikskjent og hun gjør det bra i TV-debatter. Kjerkol vil bli et godt kort i valgkampen. Ingen kommer til å mistenke Ingvild Kjerkol for å utfordre Støre om lederjobben.

Det var fornuftig av Jonas Gahr Støre å holde seg unna trønderoppgjøret. Hadde han grepet inn, kunne det ha gjort vondt verre.

Nå kan han puste lettet ut. Med Giske på utsiden blir det mer ro til å jobbe med politikken. Det trengs.

Partiet har i hele år vaket mellom 24 og 25 prosent på meningsmålingene. De fem siste månedene har Høyre hatt større oppslutning enn Ap på gjennomsnittet av målingene. En oppsiktsvekkende måling i TV 2 denne uka sendte Høyre under 20 prosent.

Les også: Varsler står fram – Giske avviser innhold som usant

Dermed smatt Ap den dagen så vidt forbi Høyre som landets største parti med 24,3 prosent i snitt.

Det er altfor tidlig å si om TV 2-målingene er tegn på et stemningsskifte blant velgerne. Men det kan hende at koronakronen på Erna Solbergs hode er i ferd med å visne.

Hittil har Høyre scoret på regjeringens håndtering av krisen. Nå butter det mot.

Meldingene fra regjeringens ukentlige pressekonferanser er blitt mindre tydelige. Bruken av munnbind er dårlig kommunisert. Det skapes tvil om land er gule eller røde. Områder i Sverige skifter stadig farge. Reiselivet, restauranter og barer venter på beskjed om nye skjenketider. Ungdommen lurer på om de kan spille fotballkamper eller ikke. Lærerne fortviler over utydelige beskjeder om hva man skal gjøre med unger som må holde seg hjemme.

Ap kan ikke sitte stille og vente på at Solberg-skuta skal synke. Det er nok av små og store saker som Ap bør ha en klar mening om.

Ap mistet initiativet i Tangen-saken, og har klønet det til for seg med ståsyklene i byene. Aps pensjonister etterlyser en ramsalt kritikk av det elendige pensjonistoppgjøret. Partiets stortingsgruppe er riktig nok ikke samlet, men den har jo ikke reist ut av landet.

Les også: «Kvinner som ikke tør å varsle...Er ikke nettopp dette arbeiderkamp?»

Haakon Lie sa om Trygve Bratteli at det var et problem at «Trygve aldri kunne ta en ball på sparket».

Det er et problem med dagens Ap-ledelse at den ikke ser ballen.

Opposisjonen ligger an til å vinne valget. Seieren kommer ikke av seg selv. Opposisjonen må stå sammen i valgkampen. Statsministerkandidat Støre må kunne vise til et troverdig rødgrønt regjeringsalternativ. Ap-lederen må blankpusse partiets profil og finne sakene som fenger. Støre må bli tydeligere i kritikken av regjeringen.

Det er nok av saker å utfordre regjeringen på. Det gjelder spesielt innen arbeidslivet og klimapolitikken.

Tida for forlik med regjeringen er over for lengst.