Krevende tid

Pensjonert redaktør for Smaalenenes Avis og dessuten vår tidligere vaktsjef i Dagsavisen, Bjørn Steinar Meyer, tok denne uka et høyst betimelig oppgjør på Facebook med det altfor populære ordet «krevende», tradisjonelt mest brukt av næringslivsledere, byråkrater og politikere.

«Når alt er «krevende» er ikke noe krevende», skriver en tydelig opprørt Meyer, som mener ordet er en fullstendig utslitt klisjé – så slitt at «ikke engang bikkja vil tygge på det».

Les også:Lars og hans to sønner har kun 14.000 kroner å leve av i måneden: – Hvem vil vel leve slik jeg gjør?

Meyer foreslår – nei, krever – at folk går i seg selv, og bytter ut «krevende» med ord som mer presist beskriver hva man syns er så innmari krevende.

Her har han en rekke forslag: Vanskelig, tungt, anstrengende, slitsomt, hardt, møysommelig, belastende, besværlig, ubehagelig, uhyggelig, strabasiøst, utmattende, knallhardt, enerverende, tøft.

For når begynte vi å si at noe er «krevende» i stedet for at noe er «vanskelig» eller «slitsomt»?

Jeg tok et raskt søk i mediearkivet Retriever for å sjekke om det stemmer, det jeg også tror, at «krevende»-viruset nå har spredt seg fra næringslivsledere og politikere og til resten av en sårbar befolkning uten antistoffer. Arkivet går bare tilbake til 1945, og de første årene er bare VG med. Likevel syns jeg det forteller noe at i 1945 var det bare 65 kilder som syns at noe var krevende. (Enda de da sto midt i den kjempevanskelige oppgaven det var å skulle gjenreise Norge etter krigen).

Les også:«Til alle som holder ut – tusen takk!»

Hittil i 2021, og vi skriver bare midt i januar, er det nesten 1100 som syns det samme.

I året vi nettopp la bak oss, var det svimlende 37.356 kilder som ga uttrykk for at noe var «krevende». Nå skal det sies at 2020 var et spesielt krevende år. Eller, som Meyer kanskje ville sagt det: Et helt uvanlig slitsomt, hardt, enerverende, uhyggelig og utmattende år. For er ikke det lille, puslete, nøytrale, kjedelige og beherskede ordet «krevende» altfor tamt for en hel pandemi, med mer enn 93 millioner smittede i skrivende stund?

Men hva er egentlig så galt med å si «krevende», bortsett fra den høye klisjéfaktoren, og at det er puslete og nøytralt? Personlig syns jeg det rommer for lite. Når noe er helt forferdelig vanskelig og fælt, holder det ikke bare å pipe «uff, dette er litt krevende!». Kanskje er det min indre nordlending som presser på, som roper:

«Kan man ikke bare si at det her e’ helt for jævlig vanskelig, og at man egentlig har mest lyst til å gå og hæng’ sæ?»

En av kommentarene Meyer fikk på FB-posten sin peker på en forklaring:

«Krevende brukes når man ikke vil gi inntrykk av at jobben er for vanskelig, altså at man kan være inkompetent». Og jeg kan jo forstå det om en hardt presset næringslivsleder med en bedrift på randen av konkurs og masseoppsigelser, ikke har så lyst til å si til NRK: «Situasjonen nå er faktisk helt for jævlig vanskelig, det er full katastrofe, antakelig umulig å fikse, og jeg har i grunnen mest lyst til å henge meg i nærmeste tre. Men vi finner nok på noe, skal du se».

Hanne Mauno

Journalist i Dagsavisen