Kommentar

Korona light

Koronakrisa er over. Nå venter katastrofen.

Fredag kveld for nøyaktig et halvt år siden snakket jeg med en god venn som jobbet som lege på Ullevål sykehus i Oslo. Han skremte vannet av meg.

Han hadde jobbet 100 timer den uka som hadde gått fra da regjeringen trykket på den store alarmknappen 12. mars. «Snakka med kompis, overlege på Ullevål. Det ser ikke bra ut. Masse unge folk i respirator», skrev jeg til en annen venn på SMS samme kveld.

Fredagspizza med familien var en surrealistisk øvelse.

Leder: «Å gi Skjeldam sparken vil være å innrømme dårlig kontroll»

Rundt i hodet mitt svirret den utkjørte legens sjokkerte beskrivelser av en akuttkapasitet som var fylt opp. Et system som knelte. Ullevål var sprengt. Det samme var Ahus og Drammen. Og det var ikke bare gamle og sjuke, men friske, unge folk som gikk ned for telling i møtet med viruset.

Et par dager før hadde forsker Gunhild Alvik Nyborg, som slett ikke ante hva hun snakket om, fått lov i en drøy halvtime av NRK til å tvinge panikknappen til maks: Smitten var ute av kontroll, og myndighetene hadde forsømt sitt oppdrag med å stoppe den. «Vi har ingen kontroll, det er ingenting som tilsier at kurven vil flate ut», sa hun og brukte bildet av Blücher på vei inn Oslofjorden uten at noen skyter. I tett, dramatisk tango med programleder Fredrik Solvang ble tallet 20.000 nevnt før de sammen kom fram til at 150.000 døde var mulig.

Selvsagt var det mulig, vi visste ingenting.

Les også: WHO: Koronadødstallene er uakseptabelt høye

Blücher-bildet var for så vidt godt, om enn ikke slik hun brukte det. For akkurat som vi stoppet slagskipet, stoppet vi viruset. Og vi vinner til slutt også denne krigen. Klokka 12 på torsdag denne uka var det ingen i Norge som lå i respirator som følge av koronaviruset. 266 har dødd.

Ett menneske under 40 år har mistet livet som følge av viruset. 13 under 60. 75 over 90. Folkehelseinstituttet har beskrevet smittesituasjonen som under kontroll, selv om situasjonen i Bergen og Oslo akkurat nå bekymrer. Så langt i september er to mennesker lagt inn på intensivavdeling som følge av covid-19.

Norge er i en særstilling, vi har klart oss utrolig godt.

Les også: Nakstad: Ikke usannsynlig at Oslo blir blant de rødeste byene i Europa

Takket være verdens beste offentlige helsetilbud, også har vi dempet effektene med dype lommer. Men signalene fra mange steder rundt i verden er gode. Mens Verdens helseorganisasjon i mars kommuniserte en dødelighetsrate på tre til fire prosent, nærmer den seg nå en prosent. Eller som assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, sa til VG denne uka: «Sannsynligvis nærmere en halv prosent enn en prosent, men det vil vi fortsatt ikke vite sikkert før pandemien er over».

Selv om antall smitta har økt kraftig i Europa denne seinsommeren, og alarmen går, er antall døde stabilt.

Vaksinenyhetene er positive. Selv om vi ikke kan stole på verken Putins ord om at russerne allerede er klare – hvem melder seg frivillig? – eller Trumps valgflesk om vaksine før valget 3. november, er det realisme i det tyskerne sier. De tror en vaksine vil være klar neste sommer og det er stigende forventning om at den vil gjøre jobben.

For som Economist nylig skrev, viser en undersøkelse av blant annet islendinger at sykdommen utvikler varige antistoffer som vil motkjempe ny infeksjon hos 90 prosent av de smittede. Og jo sjukere man var, desto flere antistoffer dannet man.

Det er absolutt ingen grunn til å bagatellisere koronaen.

Les også: Norsk jubel over skjerping av EUs klimamål

Milepælen én million døde på verdensbasis nærmer seg og over 30 millioner har vært smittet. Men vi er ikke lenger mentalt i mars. Koronakrisa er ikke over, slik jeg skriver, men det er en ildstorm som menneskeheten i fellesskap har evnet å ta ned til en kontrollerbar bråtebrann.

Den blusser opp og truer. Men vi har lært dens natur å kjenne. Arbeidet krever tålmodighet, disiplin og røkting. Korona er en krise vi kan leve med. Mange, de som har vært heldige ikke å bli syke eller ikke har mistet jobben, har til og med levd bedre med den.

Men den neste krisa er det slett ikke sikkert at vi engang kan eksistere med, langt mindre leve gode liv med. Det er faktisk på høy tid igjen for menneskene – politikere i inn- og utland og hver og en av oss – å rette søkelyset mot neste krise.

Det er større farer å være eksistensielt skrekkslagne i møte med.

Les også: Brygger opp til bilkrangel i Sp – partitopp vil ikke gå til valg på billigere bensin

For i en parallell, men høyst reell virkelighet til koronaen, er jorda i ferd med å ta steget ut i en klimakatastrofe der en meters avstand og antibac ikke vil redde oss. En situasjon som mer og mer ligner på en vi ikke selv kan manøvrere oss ut av. Selv ikke med all verdens vitenskap og samarbeid. Det kommer ingen quick fix, det kommer ingen vaksine.

Bare denne uka, mens vi har hatt blikket fiksert på Bergen og smittetall på unge voksne og Nakstad igjen har dominert nyhetene, raser de verste skogbrannene i amerikansk historie. I Brasil har nedbøren uteblitt og branner herjer på grunn av ekstrem tørke. Orkanene i Atlanteren kommer stadig tettere. Akkurat nå er det fem som herjer samtidig. Og denne sommeren har vært den varmeste på nordlige halvkule noen gang.

Det biologiske mangfoldet er under dramatisk press.

Men aller verst: Den arktiske isen smelter i et svimlende tempo. Dette er is det har tatt titusenvis av år å bygge opp, men som nå forsvinner som softis i sola på vår vakt. Det er jordas kjølesystem som er i ferd med å gå i stykker. Dette er ikke den nye normalen. Det vil bli verre. Effektene av klimaendringene er selvforsterkende. Jorda kan bli ulevelig, og veien dit enda verre.

Richard Hatchett, en av verdens fremste pandemieksperter, gjestet talkshowet Skavlan midt i den verste koronapanikken. Han beroliget oss med at viruset «ikke var apokalypsen». Klimaendringene, derimot, kan være det. Vi må løfte blikket mot neste utfordring. Mot katastrofen som vil redusere koronaen til en sommersnue.

Les også: Korona på Europa-fremmarsj – flere land innfører nye tiltak

Mer fra Dagsavisen