Kommentar

EU vakler med korona

Korona-pandemien sliter hardt på det indre EU-samholdet.

Italia og Spania ber om økonomisk førstehjelp, men de andre EU-landene vender tommelen ned. EUs finansministre har fått i oppdrag å finne et kompromiss om to uker.

– Hvis EU ikke klarer å svare på denne utfordringen, som er uten sidestykke, så vil hele den europeiske strukturen tape sin eksistensberettigelse for folket, sier Italias statsminister Giuseppe Conte. Italienske aviser bruker store bokstaver og harde ord. «Stygge Europa» er blant overskriftene som verserer.

Italia og Spania er de to EU-landene som så langt er hardest rammet av koronaviruset, både menneskelig og økonomisk. Disse to landene ber derfor om at EU utsteder gjeldsbrev som kan gjøre det lettere å håndtere akutte økonomiske behov. Men de EU-landene som er flinkere til å overholde de strenge budsjettreglene, som for eksempel Tyskland og Nederland, er lite begeistret for ideen om felles gjeld.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Det hører med til historien at EU ikke har myndighet over medlemslandenes helsepolitikk. Det er hovedforklaringen på at EU-landene har taklet korona-situasjonen på svært forskjellig måte. Mens noen land har innført tilnærmet portforbud og stengt ned nesten all virksomhet, velger andre land milde tiltak. På den annen side er det et faktum at EU-landene har klart å samle seg om å etablere et beredskapslager for medisinsk utstyr. I tillegg økes EU-innsatsen på forskning for å finne en vaksine mot koronaviruset.

EUs statsstøtteregler er midlertidig satt til side, slik at det blir større armslag for hvert land for å kunne gi offentlig støtte til bedrifter, banker og innbyggere flest. Videre har den europeiske sentralbanken lagt 750 milliarder euro på bordet i et eget pandemi-program. Med disse pengene kan banken kjøpe opp store mengder statsgjeld og på den måten holde renta lav.

Lest denne?: Hun har skrevet den første boka om å holde seg hjemme med barn under koronakrise

Men dette blir blåbær i den store sammenheng. Italia og Spania ber om mer kraftfull EU-solidaritet enn det som så langt er utvist. Disse landene opplever å få lite hjelp fra EU-familien i en situasjon der alle medlemslandene synes å være mest opptatt av seg selv.

Dette handler i første rekke om penger, men følelsen av å bli latt i stikken stikker minst like dypt. Dermed får EU-motstanden vind i seilene. Dette kommer på toppen av britenes brexit.

EU-toppene ble tatt på senga. De trodde lenge at koronasmitten ville være begrenset til et lite område i Nord-Italia, men der tok de feil. Det store problemet for EU-samholdet er at den økonomiske grunnmuren i EU slår sprekker. De neste to ukene blir avgjørende. Brikkene må legges for å skape grunnlag for økonomisk gjenreisning. Det må bevises at EU-byggverket holder når det stormer som verst.

Mer fra Dagsavisen