Det er nesten 25 år siden drapene i Baneheia. Saken har plaget pårørende, domfelte og hele nasjonen. Nå går saken inn i det som trolig blir den aller siste rettslige fasen. Forhåpentligvis vil vi få en dom som er til å leve med – for alle involverte.
19. mai 2000 ble åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen og ti år gamle Lena Sløgedal Paulsen voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. De to jentene var på en badetur i friluftsområdet da de ble lokket med til et avsidesliggende område. Her ble de utsatt for en behandling så grusom at det er vanskelig å fatte, før de ble drept og kroppene deres ble skjult under buskaset.
I mai får vi vite om bevisene mot Jan Helge Andersen er solide nok, eller om vi faktisk må leve med at Baneheia-saken aldri blir oppklart.
Saken opprørte hele landet. Da to antatte gjerningsmenn ble arrestert flere måneder senere, først Jan Helge Andersen, deretter hans kamerat Viggo Kristiansen, var det som balsam for nasjonens sjel. For lokalsamfunnet i sørlandsbyen betydde det selvsagt enda mer. Og de pårørende fikk endelig noen å henge sorgen og hatet på.
De to kameratene ble dømt, først i Kristiansand byrett og 2001 og deretter i Agder lagmannsrett året etter. Jan Helge Andersen innrømmet å ha voldtatt og drept den ene av jentene, og ble dømt for ugjerningene. Viggo Kristiansen innrømmet aldri noe, men ble dømt til strengere straff – for å ha voldtatt og drept begge jentene, og for å ha vært den dominerende kraften som tvang den underdanige kameraten sin til å utføre de grusommere handlingene.
Vi hadde fått syndebukken vi trengte. Altfor få ropte den gangen ut om at dommen var dårlig fundert, om at bevisene mot Viggo Kristiansen var svake. Altfor svake, skulle historien vise.
Utydelige DNA-funn ble feiltolket og brukt som bevis på at det var to gjerningsmenn i Baneheia. Ettertiden har vist at det ikke var dekning den påstanden. Da Viggo Kristiansens forsvarer forsøkte å trekke DNA-beviset i tvil, ble han møtt med overbærende smil fra jurymedlemmer i lagmannsretten. Selvsagt hadde Kristiansen vært i Baneheia.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
For han var det perfekte monsteret. Det ble funnet grov porno og voldsfilmer hos ham under etterforskningen. Kristiansen hadde flere ganger stirret på en nabokvinne gjennom vinduet hennes. Og han hadde, ved gjentatte anledninger og over flere år, forgrepet seg seksuelt på en åtte år yngre nabojente.
Da spilte det liksom ingen rolle at trafikken på Kristiansens mobil viste at han sendte og mottok tekstmeldinger i tidsrommet ugjerningene ble begått – og at telefonen befant seg i et annet dekningsområde, utenfor Baneheia. Eller at det ikke fantes vitneobservasjoner som knyttet ham til åstedet. Han måtte jo være skyldig.
Enhver upresis forklaring fra Kristiansen talte imot ham. Jan Helge Andersen ble tolket i beste mening – også da han endret forklaring slik at den stemte med biologiske spor. Andersen har hele tiden sagt at han bare forgrep seg på en av jentene. Først forklarte han at han hadde forgrepet seg på den eldste, før han endret forklaring da politiet mente at DNA-funn knyttet ham til den yngste.
Kort sagt: Saken mot Viggo Kristiansen var full av hull. Den var basert på vitnemålet til Jan Helge Andersen – og ikke mer enn det, utover Kristiansens dårlige rykte i lokalsamfunnet.
Les også: Ekspert Kalle Moene: Dette må du vite om Donald Trumps tollsatser
Til slutt, etter to tiår, sprakk saken mot Kristiansen. Han ble endelig frifunnet i Baneheia-saken 15. desember 2022. Etter 11 år og sju forsøk, klager inkludert, på å få saken gjenopptatt, ble han til slutt hørt av Gjenopptakelseskommisjonen i februar 2021.
Utrettelige støttespillere hadde nådd gjennom. Det perfekte monsteret var uskyldig. Rettsskandalen var et faktum.
Frifinnelsen av Kristiansen er en stor seier – på samme måte som behandlingen av ham i forkant er en stor skamplett. Frifinnelsen etterlot seg også et stort problem: Den innebar at ingen var dømt for drapet på den eldste jenta, Lena Sløgedal Paulsen.
Da Kristiansen – etter å ha sonet nesten 21 år i fengsel – ble endelig frifunnet i 2022, var det ikke bare de tekniske bevisene som ble forkastet, men også Andersens forklaring. Derfor ble saken mot Andersen gjenåpnet. I fjor ble han tiltalt og dømt for drapet på Lena Sløgedal Paulsen. «Retten er sikker på at Jan Helge Andersen var alene på åstedet. Retten er ikke i tvil om at det var han som drepte Lena etter at han hadde utsatt begge jentene for seksuelle overgrep», het det under domsavsigelsen i fjor sommer.
Les også: Alene på tiltalebenken
Slik ble skandalen enda dypere. Politiets etterforskning ble totalt avkledd. De over 20 år gamle dommene også.
Nå er ankesaken oppe i Gulating lagmannsrett. Jan Helge Andersen erkjente, som ventet, ikke straffskyld på rettens første dag. I dagene framover skal aktoratet forsøke å bevise at en erkjent og dømt barnemorder lyver, og til uka skal Viggo Kristiansen vitne i saken. Jan Helge Andersen står fortsatt på sin historie om at Kristiansen var hovedmannen i saken, til tross for at han er frifunnet og har fått erstatning.
Det er satt av fem uker til saken. Det vil si at den kan få sin endelige løsning omtrent på 25-årsdagen for udåden, 19. mai. En eventuell dom vil ikke stå i stil med forbrytelsen, ettersom Jan Helge Andersen, som har sonet 15 år i fengsel allerede. Han ble dømt til to år da tingretten fant ham skyldig i fjor.
Men en dom vil bety uendelig mye for de pårørende, og for tilliten til rettssystemet og norske myndigheter. Foreldrene til Lena har, gjennom sin bistandsadvokat, sagt at de har endret mening, og tror nå at Andersen var alene om ugjerningene. Nå er det opp til aktoratet å overbevise retten om det samme.
Per i dag er et 25 år gammelt drap på en liten jente uoppklart. Det er en situasjon vi må leve med i fem uker til. Og kanskje enda lenger, om Jan Helge Andersen blir frikjent i lagmannsretten.
Det er kanskje det verste utfallet denne saken kan få – bortsett fra enda et justismord. Dette er uansett den aller siste runden i retten. Skyldspørsmålet skal være endelig avklart når lagmannsretten er ferdig, såframt det ikke er gjort feil i saksbehandlingen eller retten har forstått loven feil. Bare da kan dommen ankes til høyesterett.
Mot slutten av mai får vi vite om retten mener at bevisene mot Jan Helge Andersen er solide nok, eller om vi faktisk må leve med at Baneheia-saken aldri blir oppklart.
