Krigen i skyggene

Selve krigsutbruddet var spektakulært. Morgenen 15. april 2023 gikk styrker under kommando av Mohammed «Hemedti» Dagalo, en av Sudans to sterke menn, til angrep på baser under kommando av hans rival general Fattah al-Burhan. Hemedtis milits, Rapid Support Forces (RSF), tok raskt over Khartoums internasjonale flyplass, og presidentpalasset ikke så langt unna. Fattah al-Burhan – øverstkommanderende for det som var Sudans offisielle hær – Sudan Armed Forces (SAF) – lyktes med å komme seg unna. Men snart var Sudans hovedstad, som vanligvis huser fem millioner innbyggere, en eneste stor krigsskueplass.

I terminalbygningen på flyplassen satt vettskremte passasjerer i transitt. På vei til jobb eller legekontor huket innbyggere seg ned der de kunne finne dekning. Over Khartoum sto det svart røyk fra flybensinlagrene ved flyplassen.

I noe over en uke kunne resten av verden følge dramaet gjennom utlendinger og sudanere som satt fast i hovedstaden. I løpet av noen dager i den siste uka i april ble det opprettet en luftbru fra Khartoums tvillingby Omdurman, som evakuerte ut det internasjonale samfunnet. Dermed var sudaneren overlatt til seg selv, noe de i stor grad har vært siden.

Mens krigen i Ukraina, og etter hvert mot Gaza, har tatt oppmerksomheten, har krigen i Sudan, et land med rundt 50 millioner innbyggere, foregått i skyggene. Underveis har krigen i Sudan utvikla seg til å bli verdens største humanitære katastrofe.

Helsevesenet har brutt sammen. Rundt halvparten av befolkningen har behov for en type assistanse, halvparten av det igjen er på flukt enten internt eller ut av landet. Ni millioner trenger matvarehjelp. Men dette er ikke bare en humanitær krise, det er også en svært brutal krig, der begge parter har latt det gå ut over sivilbefolkningen.

Det er svært usikkert hvor mange som har dødd av direkte krigshandlinger i Sudan de siste to årene. Analytikere som baserer seg på medierapporterte dødstall har kommet til noen titusen. Men ettersom rapporteringen er såpass tilfeldig og mangelfull, er alle enige om at dette er altfor lave tall. En studie fant at rundt 60.000 var blitt drept i Khartoum alene, andre undersøkelser setter antall drepte i hele Sudan til 150.000. I tillegg kommer de som har død av mangel på medisinsk behandling og underernæring.

Les også: 3 for 2 i klesbutikken? Nei, takk, skriver Hilde Nagell

Selv om det er stor usikkerhet om tall, er det liten tvil om at krigen i Sudan er svært brutal. Mye av denne krigen har foregått i tettbygde strøk, dels med tunge våpen. Marked og boligstrøk er blitt bombet fra luften, flyktninger er blitt angrepet og utnyttet. Massakrer og overgrep er rapportert og i noen tilfeller dokumentert. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og FNs rapportører har startet innsamling av materiale for eventuell framtidig rettsprosess.

De siste ukene har SAF tatt tilbake kontrollen over det meste av Khartoum og de fruktbare sentrale delene av landet, og sist helg erklærte de at de nå hadde full kontroll over Khartoum.

At flyplassen og presidentpalasset i hovedstaden nå igjen er under SAFs kontroll har stor symbolverdi, men en hovedstad i ruiner er ikke det vendepunktet mange kanskje håper på. De siste månedene, mens SAF har hatt militær framgang i de sentrale delene av landet, har nemlig RSF lyktes i å inngå nye allianser og tatt noen første steg mot det som kan bli en parallell stat i Sudan.

I februar møtte RSF representanter for flere av Sudans opprørsbevegelser i Kenyas hovedstad Nairobi. Her inngikk de en avtale om å opprette en parallell regjering til den som nå sitter i Port Sudan. Skjer det vil Sudan offisielt være delt i to, med en regjering ved kysten av Rødehavet, og med kontroll over de østlige, nordlige og sentrale delene av landet, og en parallell administrasjon, med sete i Kordofan i sør, med kontroll over grenseområdene mot Sør-Sudan og Darfur.

Les også: Oljefondet bør kjøpe aksjer i New York Times. Mange av dem, før det er for seint

Også regionalt synes RSF å ha bygget nye allianser. Det har hele tiden vært stridende fra nabolandene involvert i Sudans krig, og begge parter har gjort nytte av leiesoldater fra blant annet Tsjad og Sør-Sudan. SAF har særlig anklaget sørsudanere for å delta på RSF sin side i krigen. I januar dukket det opp en video i sosiale medier som viste hvordan SAFs soldater lot sinnet over dette gå utover en gruppe sørsudanere de kom over grensa under gjenerobringen av den sentrale byen Wad Madani. Men menneskene som ble massakrert i videoen var ikke leiesoldater fra nabolandet. I stedet så SAFs soldater ut til å ta hevn på en gruppe sivile, inkludert kvinner og barn.

Videoen utløste opptøyer i Sudans naboland Sør-Sudan, som ble uavhengig fra naboen i nord i 2011. Både i hovedstaden Juba og i flere delstatshovedsteder ble sudanske forretninger og familier angrepet, inkludert flyktninger. Siden har det pågått en ordkrig mellom Juba og Port Sudan. Det kan ha dyttet Sør-Sudan til å ta side i konflikten i Sudan. Det har vært en økning av rapporter om at RSF nå opererer inne i Sør-Sudan. Der skal de ha hjulpet myndighetene med å gå løs på styrker fra opposisjonen, SPLA-IO. Sør-Sudan står nå ovenfor et nytt krigsutbrudd, og flere fraksjoner fra Sudan ser ut til å være involvert.

Det som foregår i skyggene, gagner som regel bare de sterke. Skyggetilværelsen avføder heller ikke noe politisk press for å løse situasjonen, og tvinge partene til forhandlinger. De forsøkene som er gjort så langt, har mislyktes. Slik får krigen i Sudan vokse, og i verste fall spre seg. Hæren – SAF – har muligens vunnet slaget, men krigen er i ferd med å spre seg til nabolandene. Da bør omverdenen skru på lyskasterne.

Les flere kommentarer av Maren Sæbø

Les også: USA-ekspert: – En slik endring kunne ha åpnet for Obama-retur

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Maren Sæbø

Er utdannet historiker ved University of KwaZulu-Natal, Durban, Sør-Afrika og har de siste årene jobbet som journalist. Er tilknyttet Vårt Land og Dagsavisen som journalist og kommentator.