Nominasjonsmøtet i Trøndelag begynte med applaus til fylkesleder Ingvild Kjerkol som ønsket delegatene velkommen. Deretter gikk det nedover for den tidligere statsråden. Mens hele landet ventet på avgjørelsen om Trond Giskes framtid, endte Kjerkols politiske karriere for åpen scene på et hotell på Hell.
Hva skulle du med den masteroppgaven da, Kjerkol?
Men før vi kommer til dramaet, litt bakgrunn: Det har sneket seg inn en feil i toppen av denne teksten. Det er nemlig ikke ett nominasjonsmøte som finner sted i Trøndelag i dag, men to. Arbeiderpartiet i fylket slo seg sammen til ett fylkesparti da Trøndelag ble samlet til ett rike i 2018. Men valgkretsene følger ikke lenger fylkesgrensene i Norge. Det betyr at det fortsatt nord og sør som gjelder ved stortingsvalget, og at Trøndelag Arbeiderparti dermed måtte dele seg i to.
Mer enn 30 journalister var akkreditert til møtet – eller møtene. Alle ventet strengt tatt på nominasjonskampen i sør, der Trond Giske har skapt spenning og splid i månedsvis. Ventetiden ble fylt med en nesten like dramatisk nominasjonskamp i nordfylket. Med Ingvild Kjerkols kamp for sitt politiske liv.
Kjerkol var ikke innstilt på førsteplass av valgkomiteen i nord. Et flertall på fire gikk heller for Bente Estil fra Lierne enn Kjerkol, som fikk støtte fra tre av sju i valgkomiteen, og endte som ett av tre mindretallsforslag på lista.
Les også: Hadia Tajik kan se fram mot en lysere framtid enn Arbeiderpartiet
Dermed var det duket for en nervepirrende votering. I utgangspunktet så det lyst ut for Bente Estil, som i teorien skulle ha 11 delegater mer enn Kjerkol i ryggen. Men det var i utgangspunktet. Usikkerheten var stor.
En årsak er at avstemningen kom til å gjøres skriftlig. Dermed er det alltid en mulighet at flere delegasjoner sprekker opp og ikke stemmer i tråd med kommunepartiets innstilling.
Så er det slik i politikk som i resten av livet at ikke alt bestandig går etter planen. I forkant av møtet var det varslet seks frafall – alle fra delegater som ble regnet med i flertallet til Estil. Dermed krympet avstanden.
Dessuten har vinteren kommet til Trøndelag. Ved møtets begynnelse manglet derfor ytterlige fire delegater – på grunn av vanskelige kjøreforhold. Disse, ble det varslet fra dirigentbordet, skulle få lov til å stemme om de klarte å ankomme i «rimelig tid». Ved møtets begynnelse var 123 av 133 delegater til stede. Hva ville det bety for Kjerkols sjanser?
Leserne vil trolig klø seg i hodet og tenke: Bente Estil? Framfor Kjerkol, en profil med nasjonal erfaring, og ettermæle som en dyktig helseminister? Spørsmålet er godt nok, men svaret er ganske enkelt: Ingvild Kjerkol falt tungt da hun ble tatt for fusk i masteroppgaven sin og måtte gå av som statsråd tidligere i år. Flere har dessuten uttrykt sin skuffelse over at Kjerkol ikke var en tydelig nok stemme for Trøndelag i regjeringen.
Les også: Arbeiderpartiet har åpenbart god råd som kan velge bort Hadia Tajik
Det som ble framhevet fra talerstolen var likevel primært en annen årsak: Det går dårlig for Arbeiderpartiet om dagen. «Frøktelig dårlig», som det heter nord i Trøndelag.
I en slik situasjon, ble det argumentert, må man bytte om på laget. Eller som leder i valgkomiteen i Nord-Trøndelag Ap, Arnhild Holstad, sa det: «Når det går så dårlig som nå, er ikke mer av det samme svaret på hvordan det skal gå bedre i tiden framover».
Derfor måtte Ingvild Kjerkol slåss for sitt liv. Hun gikk rundt og snakket med flere av delegatene, tilsynelatende rolig. Men det hamret nok ekstra i hjertet der hun etter hvert satt litt for seg selv på siden av de nesten helt fulle benkeradene og ventet på avgjørelsens time.
På talerstolen argumenterte delegatene for og imot Kjerkol og Estil og de andre kandidatene. Åge Aleksandersen ble selvsagt sitert og Rosenborg nevnt. Ledelsen i partiet ble like åpenbart kritisert. Etter pingpong fram og tilbake i nesten en time, var det endelig på tide: Nå skulle det stemmes.
Les også: Trond Giske er på vei tilbake til Stortinget. Men til hvilken pris?
Fotografene flokket seg om Kjerkol mens stemmene ble talt opp. Hun smilte tappert. Også da resultatet ble lest opp, og det ble klart at hun hadde tapt med klar margin, med 45 mot 81 stemmer. Applausen runget i salen, men ikke for Ingvild Kjerkol.
Slik endte et vondt år for Kjerkol. Det begynte med avsløringene om tekstlikhet i masteroppgaven hennes i januar, fortsatte med at hun måtte gå av som helseminister i april og endte med vraking som en førjulsgave fra hennes egne. Alt, trolig, på grunn av tekstlikhet i en masteroppgave.
I januar spurte jeg «Hva skulle du med den masteroppgaven da, Kjerkol?» Den tanken har nok slått Kjerkol selv et par ganger det siste året. Trolig har den også dukket opp hos statsminister Jonas Gahr Støre, som må se sine tydeligste profiler falle en etter en.
Stort intervju med Trond Giske: – «Trøndelags Churchill» er vel å strekke det langt (+)
