---
NYHETSINTERVJUET: Trond Giske (58)
- Trond Giske fra Trondheim er en tidligere AUF-leder og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet med 24 års fartstid på Stortinget (1997-2021).
- Han har vært utdanningsminister, kulturminister og næringsminister i Jens Stoltenbergs tre regjeringsperioder. (2000-2001, 2005-2009, 2009-2013)
- I 2015 ble han nestleder i Ap.
- I 2018 trakk han seg som nestleder etter brudd på partiets regler for seksuell trakassering. Det har i ettertid utløst harde maktkamper i Ap.
- I 2021 gikk han ut av Stortinget. Like etter ble han han leder i Nidaros Sosialdemokratisk Forum, som i dag er Aps største lokallag med 4.500 medlemmer.
- Høsten 2024 prøver Trond Giske å bli nominert til en plass på Stortinget for Sør-Trøndelag Ap.
---
Intervjuet ble gjort før lørdagens nominasjonsmøte i Trøndelag, der Giske gikk seirende ut
– Det er lørdag 30. november. Det er nominasjonsmøte i Trøndelag Arbeiderparti, valgkrets sør og nord - på et hotell på Hell. Hvordan ser du for deg at denne dagen blir?
– Jeg ser for meg at det blir et ryddig og saklig nominasjonsmøte. Det er jo en helt legitim ting at det er flere kandidater, og at man voterer om hvem man skal ha på lista. Det skjer i mange fylker, i mange partier, så det er en naturlig del av et partis arbeid.
– Det står om ditt comeback i rikspolitikken. Er dette det mest spennende møtet i ditt lange, politiske liv?
– Ikke resultatmessig, for jeg er veldig trygg på at det er flertall for den lista jeg står på. Så jeg har jo vært på møter som har vært mer spennende, og som har knyttet seg til politikk. Det er 30 år siden folkeavstemningen om EU, og den gangen hadde vi noen veldig spennende voteringer både i AUF og Ap, og ikke minst i selve folkeavstemningen. Det er nok møter som jeg husker som langt mer spennende.
– I folkeavstemningen i 1994 stemte du nei og var på vinnersiden. Så du føler du er på vinnersiden denne gangen også?
– Ja, jeg føler meg veldig trygg på det.
– Så egentlig er du ikke så spent?
– Ikke på utfallet, nei.
Les kommentar: Dårlig nytt for et Ap i krise
– Du som er gammel AUF-leder: Det må gjøre inntrykk på deg at den nyvalgte AUF-lederen Gaute Skjervø går så hardt løs på deg? Som er av dem som mener du «rensket» nominasjonsmøtet for andre enn dine egne støttespillere, og som skriver i debattinnlegg: «Det er trist å se hvordan ett enkeltmenneske kan gjøre så stor skade på et parti»?
– Jeg synes ikke noe om personangrep i politikken. Jeg synes vi skal snakke om saker. Vi skal snakke om boligkriser for ungdom. Vi skal snakke om Gaza-krigen eller klimaendringer. Vi skal snakke om å bekjempe fattigdom eller sørge for en mer praktisk skole. Hvordan Skjervø bruker tida si, det må nesten han bestemme selv.
– Men gjør det inntrykk på deg? Får du litt vondt i hjertet når du er gammel AUF-er selv?
– Jeg har lært meg å håndtere den typen av angrep. Men jeg synes ikke noe om det.
– Det har uansett blitt mye bråk rundt din nominasjon, både i Trondheim Ap og i Trøndelag Ap. Hvis du vinner, blir det en seier som også koster litt mer enn den smaker? Kjenner du selv på at du har forårsaket splittelse i Trondheim Ap?
– Det er jo delte meninger, både i Trondheim og i Trøndelag. Det må vi bare leve med, men det er jo helt normalt når det er flere kandidater. Det er helt fair at det er flere som stiller opp. Så diskuterer vi, og så stemmer vi, og så går vi videre. Det har vi gjort før, og det kommer vi til å leve godt med denne gangen også.
– Du er i Trondheim akkurat nå: Merker du at partiet ditt er i opprør? Blir folk litt anspente når du kommer gående?
– Hehe, nei da! Vi har mange gode prosesser. Vi jobber med partiprogram, vi jobber med valgkampforberedelser og skolering og masse andre ting, så det går sin gang, det.
– Det var en debatt hvor du ble spurt om at AUF var frustrerte over at de ikke fikk plass på nominasjonsmøtet. Men da svarte du at AUF har sine plasser, uansett?
– Ja, de har ti direkte mandater til nominasjonsmøtet, som de velger selv, der de bestemmer selv hva de skal gå inn for. Det er jo langt bedre. I min tid som AUF-er var vi helt bundet av de vedtakene kommunepartiene gjorde.
– Den lista over delegater som til slutt ble vedtatt, den står du fortsatt for? Du har ikke dårlig samvittighet overfor noen, enten det nå er AUF eller fagbevegelsen?
– Nei da, absolutt ikke, men det er jo ikke jeg som har valgt den, det er jo over 100 delegater i representantskapet i Trondheim Ap som har gjort det valget. Det er medlemsdemokratiet som har bestemt delegatene til den lista.
Les også: Tajik takknemlig for tiden i politikken: – Jeg vinner et annet liv
– La oss si at du vinner, og kommer inn på Stortinget neste høst. Hvorfor vil du så gjerne inn der?
– Jeg trodde jo at jeg var ferdig med rikspolitikk da jeg gikk ut av Stortinget i 2021. Men så ble jeg jo leder av et lite lokallag som hadde ni medlemmer, og som nå har 4.500 medlemmer. Det som har gjort sterkest inntrykk på meg er alle de historiene som folk forteller. De opplever at det er veldig langt til makten, at de ikke blir hørt, at de har utfordringer i livet som ikke blir tatt på alvor, og som håper at jeg skal stå på og slåss for dem. Det er nok den aller viktigste drivkraften. Jeg opplever at veldig mange av dem sier de er sosialdemokrater i hjertet, men at de ikke kjenner igjen partiet sitt godt nok. De ønsker seg et tydeligere parti.
– Hva er den største forskjellen på det partiet medlemmene dine ønsker seg, og det partiet dere har?
– Jeg tror fellesnevneren er at man ønsker seg en sterkere politisk styring av viktige samfunnsområder. At vi er tøffere i styringen vår. At vi tar grep om strømmarkedet, og sørger for at strøm er et billig gode for både folk og bedrifter. At vi også tar sterkere grep om boligmarkedet, sånn at vi bidrar til at unge mennesker kan etablere seg og skaffe seg et sted å bo. Jeg tror de ønsker seg at vi er enda tøffere i kampen mot fattigdom og for en rettferdig fordeling. Veldig mange sliter med å få betalt regningene sine og er dypt bekymret for sin egen økonomi.
– Du vil vel gjerne bidra til å gjenreise Ap. Tenker du at det blir din rolle på Stortinget? Og ikke minst, i valgkampen før det?
– Jeg håper jo at vi gjør de justeringene som skal til for å løfte oss. Vi har ligget under 30 prosent i sju år, vi har ligget under 20 prosent i to år, og nå har vi målinger som er helt nede på 17,5 prosent. Det er jo helt åpenbart at det er vi som må forandre oss og slik bidra til at vi gjenreiser tilliten. Vi kan ikke vente på at velgerne skal forandre seg! Så kan du spørre: Er dette på grunn av en sterk høyrebølge? Det er det i målingene, men ikke i undersøkelser om politiske holdninger. Det er fortsatt sterk støtte til den norske velferdsstaten, til et høyt skattenivå som finansierer skole og trygg eldreomsorg. Folk er for et offentlig eierskap i næringslivet. De grunnleggende sosialdemokratiske elementene som Norge er kjent med har stor oppslutning. Det er fullt mulig å mobilisere langt høyere enn det vi klarer i dag.
– Din vei tilbake til rikspolitikken går altså via et i utgangspunktet bitte lite lokallag i hjembyen din. Men som flere har pekt på: Du prøvd å komme tilbake før, så har du møtt motstand i siste liten – og så har det ikke gått. Men nå skjer det?
– Det er aldri behagelig med personangrep, men jeg tror faktisk at disse personangrepene har bidratt til at jeg blir nominert. Det skaper oppmerksomhet om at jeg står for en kursendring, men også at folk misliker den type politisk debatt. Folk vil at vi skal snakke om deres hverdag og hvordan vi skal gjøre deres liv bedre, ikke om oss selv og interne krangler.
– Men likevel har hele denne nominasjonsprosessen, både i Trondheim Ap og i Trøndelag Ap, til syvende og sist handlet aller mest om deg – og din person?
– Det er jo ikke til å unngå at en nominasjonsdebatt handler om personer. Jeg synes det er en veldig god regel at man snakker pent om dem man er for, og ikke rakker ned på andre. Det har vi holdt oss til, det gjør det både triveligere å være med i politikk, og øker sjansen for at vi skal gjøre et godt valg etter vi er ferdig med nominasjonen.
– Redaktøren i avisa Nidaros skrev om lagsmedlemmene dine: «Er dette en sekt, eller er det en folkebevegelse? Du får litt den samme følelsen som når du ser scener på TV der predikanter nærmest har hjernevasket en sal: De har blitt sett. De føler de er blitt tatt på alvor. De gjør det predikanten vil». Leste du den?
– Nei, jeg bare så overskriften. Men jeg opplever jo at det til en viss grad er en undervurdering av menige medlemmer. At man tror at de ikke klarer å tenke selv, ikke klarer å mene noe selv, ikke vet hva de driver med. Det tror jeg er en veldig skadelig tilnærming. Et parti som ikke tar medlemmene sine på alvor, kan veldig fort mistenkes for å ikke ta folk flest på alvor. Det er et generelt trekk ved samfunnet i dag, at veldig mange føler at de ikke blir hørt og sett. I fjor satt 1,6 millioner hjemme på valgdagen. Det som i neste omgang skjer, er at man fanges opp av fløypartier. I Norge fosser Frp fram, blant annet fordi at de høster velgere i denne gruppa. Veldig mange av dem er folk med lav eller middels lønn, folk med fagbrev, ufaglærte, folk med vanlige, praktiske jobber. Det var jo vår historiske oppgave å gi denne arbeiderklassen en stemme. Fyller vi den rollen, så tror jeg veldig mange av dem vil komme tilbake til oss i Ap.
Les også: – Dette er en historisk dag for alle kvinner
– Så du ser ikke på deg selv en slags politisk sektleder, eller predikant?
– Overhodet ikke, hehe! Det var like overraskende for meg som for alle andre at vi fikk plutselig mange tusen medlemmer i Nidaros.
– Avisa Nidaros trakk også fram at over halvparten av medlemmene som skal på nominasjonsmøtet for Trondheim Ap er født før Berlinmuren ble bygd i 1961. Dette kan dermed se ut som et eldreopprør?
– Det er jo et generelt trekk i politikken, at det er veldig mange 50 pluss som er med. Vi har de yngste, og vi har de som er så gamle at ungene er voksne, og så mangler vi det mellomsjiktet med småbarnsfamiliene. Sånn har det vært så lenge jeg har vært med. Jeg husker en undersøkelse av Trondheim Aps medlemsmasse på 90-tallet, da hadde vi flere medlemmer over 80 enn under 30. Så det er ikke noe nytt.
---
Nominasjonsstriden i Trøndelag Ap høsten 2024
15. august: Etter et møte i Trondheim Ap sa et flertall at de ønsket Trond Giske som toppkandidat på Sør-Trøndelags liste til stortingsvalget 2025.
12. september: Det blir kjent at bare ett av Sør-Trøndelags ni medlemmer i nominasjonskomiteen ønsker Giske på Stortinget.
19. september ble det kjent at et flertall i Trondheim Ap igjen stemte for Trond Giske som toppkandidat.
13. november ble det klart etter et møte i Trondheim Ap at Trond Giskes liste over delegater til nominasjonsmøtet 30 november fikk flertall. Det er ventet at et flertall av disse delegatene vil stemme for Giske, som har fått kraftig kritikk fra blant andre 10 i lokallagsledere i Trondheim Ap. De mener Giske og hans støttespillere har overkjørt mindretallet og brukt «udemokratiske virkemidler».
20. november avgjøres saken på Trøndelag Aps nominasjonsmøte på Hell i Trøndelag. Vinner Giske voteringen om stortingsplassen mot den andre kandidaten, Per Olav Hopsø, gjør han comeback i rikspolitikken.
---
– TV2s kommentator omtalte deg forresten som «Trøndelags Trump»? Hva syns du om det?
– Det er vel flere politikere som har gjort comeback, så jeg foretrekker noen som står meg nærmere politisk! Men «Trøndelags Churchill» er vel å strekke det litt langt...
– Du har vært med lenge i dette partiet. Når var det du fikk rollen som «den omstridte Trond Giske?»
– Det begynte allerede i EU-kampen, på begynnelsen av 1990-tallet, da jeg sto på nei-sida i partiet. Så dette er en rolle jeg er meget vant med. Jeg var en del av den kampen i 1992 i AUF og i partiet, og 1994 i folkeavstemningen. Jeg mener at «nei» var et riktig vedtak, og det står jeg for fortsatt. Men det var det ikke alle som var like glade for, og noen av dem har nok ennå ikke tilgitt det at vi vant en nei-seier i 1994.
Les også: Politiske pendlere har andre regler enn vanlige folk (+)
– Metoo-saken i 2017-2018 har vel også hatt betydning?
– Det er ikke tvil om at vi har hatt strid i partiet siden 2017. Min erfaring er at vi vinner valg når vi er en bred koalisjon som samler seg.
– Likevel har du blitt løftet fram i partiet. Du har vært statsråd i alle rødgrønne regjeringer fram til 2013?
– Ja, jeg satt nesten ti år i regjeringen med Jens Stoltenberg som statsminister, så jeg har hatt store oppgaver. Det har ikke manglet på det.
– Folk spør deg sikkert om du kan tenke deg en statsrådspost igjen, nå som du kan gjøre rikspolitisk comeback?
– Det som er viktig for meg, er å få innflytelse, fordi jeg ønsker å slåss for det jeg tror på. Politikere som sier de ikke er opptatt av makt og innflytelse, skal du være veldig skeptisk til. Da må man jo begynne å lure på om det er billig mat i stortingsrestauranten eller pendlerleiligheter som er viktigst for dem. Det er sakene og folks hverdag vi slåss for, og skal vi få gjort noe med det, så må vi ha innflytelse. Men statsrådsposter og sånn, den kabalen får nå bli som den blir. Men at vi som politikere ønsker oss mulighet til å påvirke: Det er jo helt åpenbart.
– Nok en kommentator, denne gangen i Nettavisen, hevder at vi ikke må bli overrasket om du plutselig en dag blir ny partileder. Eller kanskje statsminister? Hvordan ser du på det?
– Nei, det ser jeg som helt uaktuelt.
– Det må jo være merkelig å bli analysert av folk som mener at de «vet» hva du har tenkt å gjøre?
– Ja, men slikt har jeg levd med i ganske mange år.
– Men da du gikk ut av Stortinget i 2021 og lukket døra, bokstavelig talt, tenkte du: «Det var det!»?
– Ja. Jeg tenkte virkelig at jeg ikke skulle tilbake. Jeg var for første gang på 30 år uten et eneste verv. Så ble jeg spurt om å være lokallagsleder i et lite lag med ni medlemmer. Og verken jeg eller andre kunne forutse hvilken utrolig vekst vi skulle få i medlemstallet.
– De fleste, uansett hva de mener om deg, synes det er oppsiktsvekkende at dette var mulig. Og at Ap faktisk er i stand til å vokse – i alle fall i Trondheim?
– Vi traff jo en politisk nerve, som viser et enormt mobiliseringspotensial for sosialdemokratisk politikk. Det gir jo veldig håp om at vi kan gjenreise oss. Jeg tror det er mange som sitter på gjerdet, eller kanskje til og med har gått til andre partier, som kan komme tilbake til oss hvis vi bare er tydelige og har et prosjekt som de tror på. Jeg tror det store flertall av norske folk er glade i den norske velferdsstaten og det samfunnet vi har bygd i Norge.
– Du nevnte Frps store vekst for tiden. Hvordan forklarer er du den?
– Jeg har jo skrevet en bok om dette her, som heter «Verdt å slåss for». Der skriver jeg om det jeg kaller nærvelgere og globalvelgere. De sistnevnte er gjerne veldig positive til økt globalisering, frihandel og stor innvandring. Det er ofte folk med høyere utdanning som bor i storbyene. Nærvelgerne er mer skeptisk til internasjonaliseringen, og ønsker at mer skal bestemmes i Norge. De er radikale i økonomisk politikk og fordeling, men mer tradisjonelle i verdispørsmål og innvandring, kriminalitet og så videre. Det er den siste gruppa der som Ap massivt har mistet. Folk med kortere utdanning, folk i Groruddalen, folk i de gamle kjerneområdene til Ap, som Nord-Norge, Innlandet og Trøndelag. De var i Sp da partiet var på 20 prosent, en del av dem har gått til Frp, noen til Rødt og noen sitter på gjerdet. Igjen: Det er fullt mulig å vinne dem tilbake.
– Det er jo de som mener at bråket rundt deg lager negativ stemning rundt Ap, slik at dere mister oppslutning av den grunn. Hva syns du om det?
– Jeg har vært ute av rikspolitikken siden 2021, så jeg tror ikke noen vil lykkes med å legge ansvaret for meningsmålingene på meg. Jeg tror dessuten at utfordringen vår er politisk, å presentere politikk og visjoner som skaper oppslutning og tillit.
– Politikken som Ap sentralt har ført det siste året, er det noen av de beslutningene du mener har skadet partiet?
– Jeg opplever jo at regjeringen gjør veldig mye bra. Billigere barnehage og SFO, kjempegod saker, veldig viktige for å bekjempe fattigdom. Mye av det Kari Nessa Nordtun gjør på skolepolitikken, Tonjes Brennas innsats for arbeidsliv - veldig mye er skikkelig god, sosialdemokratisk politikk. Likevel har vi altså 17–18 prosent på noen målinger, så da er det jo ett eller annet som står i veien for oppslutningen vår. Det er blant annet at man opplever at vi i for liten grad tar styring over samfunnsutviklingen, og vært på hælene i en del saker knyttet til å bekjempe fattigdom og sørge for god økonomi. Det er overhodet ikke for sent å justere på dette. Det er et knapt år igjen til valget. Vi har veldig mange gode saker å presentere.
– Tror du at Høyre og Ap fremstår som for likt for folk, slik at de går til Frp? Det går jo dårligere med Høyre også nå?
– I en god del saker er det jo stor forskjell, som i arbeidslivspolitikken og synet på sykelønnen. De sakene som må justeres, er de der det kan hende at man opplever at forskjellen er mindre, for eksempel i strømpolitikken. Hvis vi viser en vilje til sosialdemokratisk styring, slik generasjoner før oss har gjort, da vil folk tydeligere se skillet mellom oss og høyresiden. Det er jeg helt overbevist om at det er en fordel for oss.
– Du vil stille til valg for Sør-Trøndelag, men du bor jo i Oslo?
– Jeg bor i Trondheim nå, og har folkeregistrering i Trondheim. Jeg er mesteparten av tiden her, og familien min, som fortsatt bor i Oslo, er her ofte. Jeg har to foreldre som nærmer seg 90, og som trenger en god del hjelp av meg, så jeg tilbringer veldig mye av livet mitt i Trondheim.
– Hvis du ser tilbake på ditt politiske liv: I hvilken periode følte du at du trivdes aller best?
– De åtte årene i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering i perioden 2005–2013 er min favorittperiode, som kulturminister og næringsminister. Det var for det første veldig bra å ha flertallsregjering. Det gjorde at vi ble mye mer styringsdyktige og handlekraftige. Den rødgrønne regjeringen passet meg veldig godt: En sosialdemokratisk grunnmur med et sterkt Ap, et Sp som dro oss litt mer i distriktsretning, og et SV som dro litt mer i retning av god fordelingspolitikk. Det passet mitt ståsted i Ap som hånd i hanske! Jeg trivdes veldig godt der, det var god stemning og vi fikk til mye: Full barnehagedekning, kulturløftet og håndteringen av finanskrisen. Jeg synes jo det var veldig synd i 2021 at det ikke ble Ap/Sp/SV-regjering. Det hadde vært bra for landet, og det hadde vært bra for de tre rødgrønne partiene.
– Du har hatt noen store fall, som i 2018, da du trakk deg som nestleder. Siden har du gjort flere forsøk på comeback. Du er god til å reise deg igjen etter et fall?
– Jeg vet ikke helt om det er et «comeback» det er snakk om, jeg har jo drevet med politikk på fritiden etter at jeg gikk ut av Stortinget i 2021. Det blir et comeback i en rikspolitisk rolle, men det politiske hjertet mitt brenner hele tida. Jeg har et grunnleggende godt humør og stå på-vilje, og den gleder jeg meg til å kanalisere inn i arbeidet for å gjøre hverdagen til folk bedre. Det er det jeg brenner for.
Les også: Ekspert om ny Trump-effekt i Nato: – Det er min store frykt (+)
