Fredag 1. desember 2006 spaserte den 23 år gamle jusstudenten Hadia Tajik inn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Hun var klar for jobben som politisk rådgiver for statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Et liv hun aldri hadde tenkt på eller drømt om var i ferd med å ta til.
Tirsdag 26. november spaserte hun inn på Oslo Arbeidersamfunn. Med seg i brystet hadde hun en klar holdning: Jeg vinner uansett. I åttetida tok dette livet slutt til rungende applaus. For rivalen Kamzy Gunaratnam. Et 18 år langt kapittel i Tajiks liv hadde nådd sitt punktum. Hun kan vende om og begynne på et nytt.
Hun skal riktignok fullføre sitt virke på Stortinget og sitte som folkevalgt fram til neste høst. Men hennes politiske liv er over. Hun er sitert mange steder de siste dagene på at hun nå skal søke jobber. Det var journalist hun egentlig drømte om å bli, der jussutdanningen bare skulle være faglig ballast. Men jobbsøknadene nå vil ikke stiles til noen av landets medier.
Hvis sjefen din sier sånt, bør du nesten regne med å få nye sjanser
Hennes plan var aldri dette livet. Det bare ble sånn, som en av livets mange tilfeldigheter. Men partiets valg for henne bar preg av alt annet enn.
Etter 14 måneder hos Hanssen ventet jobb hos selveste Stoltenberg som rådgiver på Statsministerens kontor. Etter ti måneder hos Jens ventet åtte måneder i Justisdepartementet. Så fem måneder tilbake i Arbeids- og inkluderingsdepartementet før hun høsten 2009 satt på Stortinget som representant for Oslo. 26 år gammel.
Partiets foresatte ville henne så til de grader. Som sylfersk stortingsrepresentant hadde hun allerede fått erfaring fra noen av de mektigste kontorene og de viktigste politikkområdene i landet. Noen hadde en plan for henne. Etter tre år som folkevalgt tok hun plass rundt kongens bord, som kulturminister. 29 år gammel. Tidenes yngste. Første muslim.
I mars 2022 tok regien slutt. Etter 140 dager som arbeidsminister, der hun leverte på alt Arbeiderpartiet hadde lovet, fikk hun sparken. Pendlerboligskandalen rammet, og LOs mektige toppledelse rykket ut mot henne. Mot arbeidsministeren som på et fat hadde levert på rekordtid alt LO hadde forlangt. Det kan fortsatt ikke beskrives som noe annet en henrettelse for åpen scene. Hvorfor er aldri blitt besvart.
Les også: Det hjalp ikke at hun ønsket «å gi sine beste år til Oslo», skriver Lars West Johnsen
At noen i LO ville straffe henne for å ha varslet og knekt Trond Giske under metoo-prosessen, er og forblir en spekulasjon. Men det er fortsatt den mest plausible forklaringen. Fellesforbundets Jørn Eggum, som også sitter i partiets sentralstyre, tok i høst igjen stilling mot Tajik, i lokalvalgkampen i Oslo som fikk sin ende tirsdag kveld. Det var en spesiell takk for innsatsen.
Statsministeren på sin side sa én ting og gjorde noe annet da Tajik fikk sparken. Han takket ikke bare for innsatsen, han skamroste henne. Han både trodde på forklaringen og hadde tillit til henne. Da Støre deltok på et arrangement i Pressens Hus i Oslo noen få dager etter sa han: «Jeg tror hun kommer til å gjøre seg gjeldende. Jeg tror vi kommer til å høre mer fra henne, og det håper jeg». Ett år senere, da Støre gjestet årsmøtet til Rogaland Arbeiderparti med Hadia Tajik i salen, var han raus med rosen og sa at hun var «en av de mest effektive statsrådene vi noen gang har sett».
Det var ikke små historiske ord om et parti som tross alt har vært hjem til noen av landets aller største og mest visjonære samfunnsbyggere. Da partiet i mai samlet seg til landsmøte på Youngstorget, var det samme melodi: «Jeg vil takke deg Hadia og si: It ain’t over yet!». Det var som «I love you», det klinger bedre på engelsk.
Les også: Hvorfor er sjenerøse nordmenn så gjerrige? spør Aksel Sterri Braanen
Det gir fortsatt ikke mening. Hvis sjefen din sier sånt, bør du nesten regne med å få nye sjanser. Hun hadde åpenbart gjort feil, men det lå langt tilbake i tid, og han kunne like åpenbart ha stått ved henne – statsråden og nestlederen. Kronprinsessen som partiet hadde bygd opp siden 2006, og som hadde vist sin gjennomføringskraft, debattyngde og politiske allsidighet.
Det var disse egenskapene som gjorde at nominasjonskomiteens leder Rina Mariann Hansen med en nærmest desperat tone anmodet salen om å stemme på Hadia Tajik tirsdag. Med en uttalt frykt for framtida vi står foran, og en implisitt bønn om at Tajik måtte få bli med videre. Som en trygg hånd å holde i på vei inn i mørket.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Åtte av nominasjonskomiteens ni medlemmer ville ha med seg Hadia Tajik i «krigen», men fikk nei. Det var et nederlag for partiets topper, for styret i Oslo Arbeiderparti. Og et tydelig tegn på at partiet der «noen snakka sammen» for at det skulle bli som partiledelsen ville, ikke lenger er det samme. Disiplinen er ikke som før og partiet kneler nå under sin egen historiske tyngde.
Det er en gigant på leirføtter. Og spørsmålet som mange nå stiller med stigende volum, er det om statsminister Jonas Gahr Støres lederskap. Det er naturlig gitt partiets oppslutning. Like naturlige oppfølgingsspørsmål er likevel om det ikke allerede er for seint å bytte leder før valget − det vil ikke være nok til å unngå isfjellet neste høst. Og spiller man for høyt med landets ledelse når tredje verdenskrig truer der ute? En uerfaren Tonje Brenna som statsminister nå er nesten uansvarlig, men samtidig kan partiet gå til valg i 2029 med en statsministerkandidat med erfaring.
Les også: Antifascismen som ble skapt for snart hundre år siden, rommer en skatt, skriver Jonas Bals
Det partiet som var, ville funnet plass til Hadia Tajik. Nå avskrives partiets største investering som tapt. Ressursen Tajik er blitt dårlig forvaltet. Å behandle folk har aldri vært en paradegren i et parti der kunnskap om partiets indre liv og evne til å manøvrere i hierarkiet virker å ha høyere verdi enn noe annet. Tajik var i hvert fall ikke god nok i den disiplinen. Ikke flink med folk, som det sies, men likevel en trussel for noen. Med to nye nestledere ble det kanskje for trangt rundt Jonas Gahr Støres bord.
Nå er Tajik ute, og kan le sist og best. Resten av livet kan begynne. Som 41-åring har hun masse muligheter og fortsatt har hun langt mer av yrkeslivet sitt igjen enn det hun har tilbakelagt. Hun kan gå videre. Tilbake står et parti i enda dypere trøbbel, som ikke vet hvor veien videre går. Og i ettermiddag blir Trond Giske mest sannsynlig klar for Stortinget. Hun slipper det også.
Tajiks politiske liv tok slutt 26. november. Kanskje kommer noen en dag med en politisk hjertestarter.
Les flere kommentarer av Lars West Johnsen
Lars West Johnsen: Ap valgte bort Tajik og framtida
Kommentar: Det landet som ville ha Sp finnes ikke lenger (+)
Kommentar: Trond Giske har et poeng eller to om innvandring (+)
