Når et landslag spiller sin første tellende kamp på over ti måneder er resultatfokuset i hver eneste kamp ubønnhørlig. Etter det målløse oppgjøret i Almaty fortsatte kjøret mot Ståle Solbakken, slik det var etter at EM-kvalifiseringen mislyktes. Hadde Norge fått den ettmålsseieren laget hadde fortjent etter to stolpeskudd, hadde han fått arbeidsro. Men fordi verdens beste spiss skjøt i stolpen, gjør han ikke det.
Slik er fotballens mekanismer og få vet det bedre enn Ståle Solbakken. Det rare er at han nesten ser ut til å trives med det. Da han møtte mediene på Ullevaal stadion lørdag ettermiddag, etter å ha landet på Gardermoen i 8-tida om morgenen, var spørsmålene og svarene de samme. – Dette må jeg stå i og det har jeg ingen problemer med. Men svaret er nei, dette bruker jeg ikke tid på, svarte han til spørsmålet om det var aktuelt å trekke seg før VM-kvalifiseringen begynner neste år. Og avsluttet den seansen med et lurt smil. Han håpet at han kunne smile til slutt …
TV2 kjørte meningsmåling og svaret fra dem som svarte var klart. Solbakken må ut. Slik blir det når ballen går stang ut i stedet for stang inn. Men Solbakken blir sittende.
I høst er det Nations League det handler om, den kan også gi en ekstra mulighet for VM-plass, men det enkleste å forholde seg til er at hver kamp bør vinnes. Mot Østerrike på Ullevaal mandag blir det et ekstremt resultatfokus igjen. Med tap der vil spørsmålene igjen bli de samme og presset vil være enda litt høyere. Lørdag måtte generalsekretæren i NFF, tidligere landslagsspiller Karl-Petter Løken gå ut og garantere at det er Ståle Solbakken som leder Norge når den reelle VM-kvalifiseringen begynner neste år. Hvilke lag Norge møter der får vi ikke vite før kvalifiseringen trekkes 13. desember.
Men det Solbakken kan og bør diskutere med omverdenen er måten Norge spiller på. Han vet at opinionen bryr seg lite om at sjansestatistikken viser at Norge skulle vunnet kamp etter kamp når det ikke skjer. Problemet mot Kasakhstan var at det ikke ble skapt stort mer enn de to skuddene i metallet. Resten av avslutningene traff seksten føtter eller legger som motstanderen hadde stablet opp foran mål, pluss keeper. Da må man finne på noe annet.
Egil Drillo Olsen var malmklar: Norge er for omstendelige og bruker altfor mange pasninger. Man må skape flere brudd til egen fordel. Dødballene ble ikke utnyttet. Det er oppsiktsvekkende at duellene ved tolv av tolv hjørnespark ble tapt når vi har luftstyrke så det holder i det norske angrepet. Og hvor ble det av desperasjonen i sluttminuttene? Kasakhstan fikk også den ene sjansen ved en feil i det norske forsvaret som de kunne vunnet kampen på.
Østerrikes landslagssjef Ralf Rangnick har selvfølgelig analysert Norges kamp fredag, og vet at kampbildet blir helt annerledes mandag. På Ullevaal får vi se hvordan det norske forsvaret står imot når Østerrike setter inn sitt høye press. Vi får rett og slett et svar på om Norge er et lag å regne med i den kommende VM-kvalifiseringen.
Ståle Solbakken kan trøste seg med en ting: Ettersom de to første kampene i denne pulja begge endte uavgjort, er det mulig å skaffe seg et overtak. Men kamper må vinnes. Ikke minst trenger vi øyeblikkene. Det lille ekstra som kjennetegner alle gode fotballag. Skuddet i vinkelen, den geniale pasningen som åpner alt. Vi må slå en stor nasjon i en viktig kamp. Den anledningen kommer nå.
Avspark mot Østerrike er mandag klokka 20.45 på en antatt søkkvåt bane i heftig regnvær. Det er bare å glede seg.
Les også: Seier mot Østerrike er eneste medisin
