Å anerkjenne Palestina, er å belønne terrorhandlinger, raste FrP-leder Sylvi Listhaug. Det ironiske er at staten Israel er muliggjort og bygget på regelrett terrorisme og at landet er fullt av minnesmerker over disse terroristene den dag i dag.
Da den norske regjeringen i slutten av mai anerkjente Palestina som stat, sa den israelske utenriksministeren Israel Katz at dette sender et signal til palestinere og verden om at terror lønner seg. Ulike varianter av denne logikken fikk gjenklang hos en rekke stemmer i den norske samfunnsdebatten. Den samme logikken bør da også gjelde støtte til Israel, eller?
I årene fram mot og under selve opprettelsen av Israel i 1948, utførte sionistiske terrorgrupper massakre og terroraksjoner i form av bilbomber, voldtekter, massakrer, kidnapping og brevbomber mot sivile. De mest kjente aksjonene er bombingen av King David-hotellet i Jerusalem, hvor nærmere 100 mennesker ble drept, massakrene i Deir Yassin og Tantura, og drapene på den svenske fredsmegleren Folke Bernadotte og den britiske lederen Lord Moyne.
Terrorister som Stern, Begin og Shamir regnes som Israels fremste nasjonalhelter
De sionistiske terrorgruppene Haganah, Irgun og Lehi eller Stern-gang som de også ble kalt, var aktive både i Palestina og i andre land, inkludert i Europa. To av lederne for disse gruppene endte opp som statsministre i Israel: Menachem Begin og Yitzhak Shamir.
Terrorgruppene opererte blant sivile, og gjemte våpen og samlet seg i synagoger, barneskoler og humanitære sentre som Den røde Davidstjerne. Det er lite oppmerksomhet rundt denne grunnleggende siden av Israels historie i vesten, men i Israel er ikke dette noe som forsøkes å holdes skjult. Tvert imot er landet fullt av minnesmerker, plaketter, frimerker, museer og gatenavn som hedrer denne blodige historien med bruk av terrorisme som heroisk frigjøringskamp. De sionistiske terrorgruppene utgjorde ikke minst også grunnvollene i det som ble til det israelske forsvaret.
I Tel Aviv kan du besøke store museer dedikert til å hedre og minnes terrorgruppene Lehi og Irgun, og deres terrordåder − som åpent presenteres som avgjørende for opprettelsen av Israel som stat. Museet for terrororganisasjonen Etzel (hebraisk for Irgun) ble bygget så sent som i 1990, og er et prangende bygg ved Tel Avivs kystlinje. Museene fungerer også som minnesmerker for martyrer og det jobbes aktivt for å opprette nye minnesmerker med navnene til terrorister rundt i Israel. Det blir jevnlig arrangert utstillinger og foredrag med tidligere krigere. Det deles fortsatt ut æresutmerkelser til gjenlevende og etterkommere av deltakere i terroristgruppene av det israelske forsvarsdepartementet.
Les også: Når Israels forsvar for 40.000 drepte palestinere er at vi «kunne drept 400.000», skriver Lars West Johnsen
Lehi-museet, også kjent som Beit Yair, er plassert i bygget der Lehi-stifteren Yair Stern ble drept av britisk politi. Museet drives av det israelske forsvarsdepartementet. Stern dannet Lehi ved å splitte den allerede eksisterende terrororganisasjonen Irgun. Lehi var spesielt kjent for sin ekstreme brutalitet; de sprengte kafeer, hoteller og jernbaner. De drepte både palestinere, briter og jøder som de mente sviktet jødedommen. Gruppen tilbød til og med å inngå en avtale med naziregimet i Tyskland om å kjempe på nazistenes side mot at nazistene hjalp jødiske flyktninger til Palestina. Dette ble ikke noe av, fordi tyskerne ikke responderte. Lehi deltok i en rekke terrorangrep og massakrer, hvor drapet på den svenske fredsmegleren Folke Bernadotte og Deir Yassin er de mest kjente.
Til en med en israelsk by, Kokhav Ya’ir, ble etablert på 1980-tallet for å ære Yair Stern. Hans bilde pryder frimerker. Å hedre terrorister er med andre ord fullstendig mainstream i Israel. Det er en essensiell del av israelsk kultur. Israels landsfader, Ben-Gurion beskrev Stern som en av de største og mest beundringsverdige personene som virket under den britiske mandatperioden: «Jeg ærer hans stålsatte mot og grenseløse dedikasjon til Israels frigjøring», er Ben-Gurion sitert på i Jerusalem Post. Statsminister Benjamin Netanyahu ga sin førstefødte sønn navnet Yair. En av lederne i Lehi, Yitzhak Shamir, ble Mossad-agent og videre Israels statsminister i to omganger − fra 1983 til 1984 og igjen fra 1986 til 1992. Lederen for terrororganisasjonen Irgun, Menachem Begin, var Israels statsminister fra 1977 til 1983 og sentral i etableringen av det israelske styringspartiet Likud.
Les også: Kan et skipsvrak utløse krig i Asia? spør Torbjørn Færøvik
At terrorister som Stern, Begin og Shamir den dag i dag regnes som Israels fremste nasjonalhelter er noe det hadde vært interessant å høre Sylvi Listhaugs og andre ihuga Israel-venners tanker om. Hva sier det om Israel som samfunn og nasjon? I en fersk undersøkelse er støtten til den israelske regjeringens utslettelseskrig på Gaza overveldende blant det israelske folk. Over en tredjedel av befolkningen mener at de militære operasjonene på Gaza-stripen ikke har gått langt nok.
Det er vesentlig å huske at det er i denne historiske og kulturelle konteksten palestinske motstandsgrupper har vokst fram. Å anerkjenne palestinernes selvråderett er en prinsipiell sak, som Norge burde gjort for lenge siden. Den største trusselen mot demokratiet er ikke autokrati, men hykleri, sa norsk-palestinske Iyad el-Baghdadi, under Norad-konferansen tidligere i år. Det synes også å være premisset som ligger til grunn for Norges nye linje i Midtøsten-politikken. Hykleri og doble standarder i utenrikspolitikken er destruktivt både for de som rammes direkte, men også for vårt eget demokrati.
