Spørsmålet i tittelen er betimelig, for i Sør-Kinahavet ligger et filippinsk fartøy som regjeringen i Manila nekter å fjerne. «Dreper dere én eneste av våre menn, aktiviserer dere forsvarspakten mellom Filippinene og USA», advarte president Ferdinand Marcos jr. i forrige uke.
Ordene falt på en internasjonal konferanse i Singapore hvor også Kina var representert. Marcos overtok som president på Filippinene for to år siden. Siden har han hatt mer enn nok med å temme Kinas aggressive marine. Lederne i Beijing gjør krav på nesten 90 prosent av det vidstrakte Sør-Kinahavet, også områder som ligger godt innenfor Filippinenes økonomiske sone.
Rustholken «BRP Sierra Madre» har stått på grunt vann utenfor Filippinene siden 1999. Kina mener farvannet er kinesisk og krever at den fjernes, men for filippinerne er den blitt et symbol på landets kamp mot en overmektig nabo. Holken ble med vilje kjørt på grunn av Filippinenes marine for å markere landets krav på The Second Thomas Shoal, et lite havområde av stor betydning for filippinske fiskere. En titt på kartet viser at området ligger mer enn 1000 kilometer fra det kinesiske fastlandet, og mindre enn 200 kilometer fra den filippinske øya Palawan.
Det skal lite til før konflikten eskalerer og blir til noe verre
Lederne i Beijing erklærte for flere år siden at nesten hele Sør-Kinahavet er kinesisk, uten å spørre verken Filippinene eller andre. Regjeringen i Manila ble rasende og brakte saken inn for en spesialdomstol i Haag. Domstolens kjennelse i 2016 ble knusende for Xi Jinping og hans menn. Kina hadde ikke noe «historisk krav» på det store havet og pliktet som alle andre å respektere folkeretten og andre inngåtte avtaler. Men Xi blåste av kjennelsen. Hans viseutenriksminister anklaget dommerne for å være korrupte, og partiorganet Folkets Dagbladet stemplet domstolen som reaksjonær.
Siden årtusenskiftet har Kina modernisert sin marine i raskt tempo. Målt i antall fartøyer har landet nå den største krigsflåten i verden. Forleden la flåtens tredje hangarskip ut på sin prøvetur. Som kommende supermakt, vil Xi Jinping markere landets styrke ikke bare i Sør-Kinahavet, men også i Stillehavet og Indiahavet. I første omgang er det Taiwan og Filippinene som skal tas i skole. Som Kina tidligere har minnet dem om: «Dere må huske på at vi er store, og at dere er små.»
Filippinske fiskere opplever til stadighet å bli omringet og trakassert av kinesiske fartøyer på The Second Thomas Shoal. Fartøyene er registrert som fiskebåter, men er i mange tilfeller bevæpnet. I bakgrunnen summer Kinas kystvakt og marine. Hver gang filippinerne forsyner mannskapene på «BRP Sierra Madre» med mat og vann, truer Kina med å gripe inn. I forrige måned ble forsyningsbåten spylt med vannkanoner fra to kinesiske kystvaktskip.
Les også: Folk vil til Syden, men Syden har fått nok av folk, skriver Stian Bromark
Kina har flere ganger gått fram på samme vis. Til alt hell har ingen filippinere gått med. Men kan det skje? President Marcos tar ingenting for gitt, men minner om at Filippinene ikke står alene i verden. Den noe slumrende forsvarspakten med USA ble inngått så tidlig som i 1951. I paktens artikkel fem står det at USA vil komme landet til unnsetning så sant det blir angrepet. President Biden og forsvarsminister Austin har ved flere anledninger det siste året forsikret Marcos om at avtalen står ved lag. Senest da Marcos troppet opp i Det hvite hus i april. «Vår støtte til deg og Filippinene er urokkelig», sa Biden.
Under Marcos’ forgjenger, Rodrigo Duterte, forsøkte Filippinene å smiske seg til en slags fred med Kina. En påfallende ydmyk Duterte reiste til Beijing og hyllet Xi Jinping som vår tids største leder. Xi kvitterte med å love Filippinene milliarder til bygging av veier og annen infrastruktur, og Duterte reiste storfornøyd hjem. Kina fortsatte likevel å yppe seg i filippinsk farvann, og mange av de lovede milliardene uteble.
I dag er naboskapet så surt som det kan bli. Stadige meningsmålinger viser at Kina taper sympatisører på Filippinene. Målingene forteller også at Marcos-regjeringen har bred støtte for sin tydelige politikk. Observatører i Manila mener likevel at Marcos bør vokte seg for å tøye strikken for langt. Så betent som konflikten er, skal det lite til før den eskalerer og blir til noe verre.
Les også: Dommen kan styrke Trump. Styrke fanatismen på høyresiden av amerikansk politikk, skriver Lars West Johnsen
Filippinene var i mange år etter andre verdenskrig en trofast alliert med USA. Ikke minst under president Ferdinand Marcos, den nåværende presidentens far, som styrte fra 1965 til han ble styrtet 21 år senere. Tusener av amerikanske soldater ble stasjonert i landet, de feste på flåtebasen i Subic Bay og flybasen Clark. Basene ble drevet av USA inntil de ble evakuert og overdratt til Filippinene i 1991. Om USA noensinne vender på samme måte og i samme omfang, vil fremtiden vise.
Inntil videre forsøker de to allierte å utvikle nye former for samarbeid. I henhold til en avtale som ble inngått for ti år siden, har amerikanske soldater adgang til ni filippinske militære anlegg på rotasjonsbasis. I tillegg holder partene stadige militærøvelser, av og til også med andre allierte i det østlige Asia. Under Biden har USA arbeidet hardt for å styrke det politiske og militære samarbeidet med flere asiatiske land, som Japan, Sør-Korea, Filippinene og til dels Vietnam. Også Australia og India har trappet opp koordineringen med USA.
Bortsett fra Ukraina og Midtøsten er Sør-Kinahavet verdens farligste konfliktområde. USA har ingen territoriale krav overfor Kina eller andre, men er opptatt av at ingen tar seg til rette, og at skipstrafikken kan gå som normalt. Nesten halvparten av all tonnasje i verden fraktes på de betente havstrekningene. En opptrapping av havstriden, i verste fall en krig, vil få katastrofale følger for verdenshandelen og ramme alle parter like hardt.
Derfor er det så viktig at de besinner seg. Hovedansvaret er Kinas. Skal landet ha håp om å bli et vel ansett medlem av den globale familien, må det gå i dialog med sine naboer. Ensidige vedtak er ikke veien å gå.
Mens tonen skjerpes, fastslår det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI at Kina er en drivkraft bak den pågående opprustningen i det østlige Asia. I alle Kinas naboland går våpenfabrikkene for fullt, også på Filippinene, hvor millioner av mennesker lever i fattigdom. Landet kjøper i tillegg våpen fra USA. Ifølge SIPRI sto Kina og USA i fjor for halvparten av alle militærutgifter verden. De samlede utgiftene ble anslått til svimlende 2443 milliarder amerikanske dollar. Tallene for inneværende år blir neppe penere å se på.
