Kallets pris

Et stort antall norske misjonærbarn opplevde at de i etterkrigstiden ble ofret på kallets alter da de ble skilt fra sine foreldre og sendt på internatskoler. Prisen har vært skyhøy for mange misjonærfamilier, og nå må misjonsorganisasjoner betale erstatninger.

Landets største misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har over flere år blitt rammet av et følelsesmessig og knallhardt oppgjør om skjebnen til misjonærbarna. Konflikten spisset seg ytterligere sist uke. Organisasjonens mektige informasjonssjef og debattant gjennom flere tiår, Espen Ottosen, varslet torsdag at han trekker seg fra stillingen. Tidligere har generalsekretær Øyvind Åsland gått på samme sak.

Ottosen er uenig i at hovedstyret i NLM for en måned siden bestemte at to misjonærbarn skulle få 750.000 kroner hver i erstatning. Han erklærer mistillit både til generalsekretær og hovedstyre for å være for ettergivende overfor misjonærbarna. Ottosen har en stor tilhengerskare, og reaksjonene lot ikke vente på seg da han begrunnet sin oppsigelse på Facebook.

Les også: Vi må kunne stole på Nav

Bakgrunnen for opprettelsene av internatskolene etter andre verdenskrig var ønsket om å forkynne evangeliet til alle folkeslag i verden. Skulle denne målsettingen kunne realiseres, ble det ansett som nødvendig å plassere misjonærenes barn på internatskoler. At foreldrene skulle drive hjemmeundervisning under fjerne himmelstrøk var for vanskelig. I mange tilfeller var det store avstander, og møtene mellom barn og foreldre ble sjeldne.

Særlig gjennom bøkene om Harry Potter er ordningen med internatskoler i det britiske privatskolesystemet blitt velkjent. I Storbritannia er det fortalt mange historier om hvor ulikt barna reagerte på å bli satt bort. Noen hadde positive erfaringer, men for svært mange elever ble det traumer som måtte bearbeides.

Det var neppe gjennomtenkt hvor negativt det kunne slå ut for barna som ble satt bort.

Slik var det også for barna på misjonens internatskoler i norsk regi. Misjonslederne opplevde den gang at etableringen av internater ble gjort i beste hensikt, men de tok ikke høyde for at det var en ordning med svært høy risiko. Det var neppe gjennomtenkt hvor negativt det kunne slå ut for barna som ble satt bort.

Noen av fortellingene er rystende, og I 2021 laget tegneserieskaperen Lene Ask den dokumentariske tegneserien «O bli hos meg» som nettopp handlet om å vokse opp atskilt fra foreldrene. I juni 2022 fikk den utmerkelsen «årets tegneserie».

I januar 2024 fulgte forlaget Gyldendal opp på en annen medieplattform. Lydbokforlaget Fabel lanserte podcasten “Misjonærbarna” av forfatter og regissør Øystein Stene. Gjennom syv episoder fortelles det om omsorgssvikt i det godes tjeneste.

Les også: Henger æresrelatert vold sammen med islam?

De ulike misjonsorganisasjonene har tydeligvis ikke vært forberedt på kraften i de sterke fortellingene. Misjonærbarna opplevde at de ikke ble tatt på alvor, og de fremsatte krav om erstatning for uretten de hadde opplevd. Mange misjonærbarn opplevde at organisasjonene var for lite lydhøre til kravet om oppreisning og økonomisk erstatning. Denne striden pågår fortsatt, og er blitt aktualisert ved at misjonærbarn med tilknytning til Misjonssambandet på slutten av 2023 organiserte seg i foreningen «Sendt bort».

Interesseorganisasjonen gjør krav om en «verdig oppreisning» og hevder at mange av internatbarna ble utsatt for mobbing og fremmedgjøring. Det hevdes også at 14 prosent av barna på internat ble utsatt for seksuelle krenkelser.

I mars 2024 vedtok hovedstyret i Norsk Luthersk Misjonssamband at de to misjonærbarna Liv Kristin Steen Brundtland og Gunnar Hansen skulle få 750.000 kroner hver i erstatning.

Etableringen av «Sendt bort» har også gitt politiske virkninger. Etter at organisasjonen i januar 2024 hadde et møte med Venstre-politikeren Abid Raja, tok han spørsmålet opp i Stortingets spørretime.

– Jeg ønsker å høre hva kirkeminister Toppe tenker om sakene som har kommet fram, uttalte Raja til NTB.

– Historiene jeg fikk høre om, strakte seg tilbake til 60-tallet, og flere tusen barn ble sendt bort på internatene. Dette ser ut til å være nok en historie om hvordan religiøs kontroll igjen har rammet de aller svakeste i vårt samfunn, sa Raja i intervjuet med NTB.

Les også: La oss slippe å reise til Sveits for å dø

I Stortinget ba Raja statsråd Kjersti Toppe redegjøre for hvor mye penger Misjonssambandet har fått i statsstøtte, og hvordan staten fulgte opp finansieringen av internatskolene.

Om det blir et videre politisk oppgjør om internatskolene gjenstår å se. For tusenvis av frivillige givere er påkjenningen stor allerede. De er tvunget til å reflektere over hva prislappen på et kall kan være. For mange er det uforståelig at kristne miljøer, som i sin tid argumenterte iherdig for at oppbygging av barnehager i Norge var familiefiendtlig, har stått i bresjen for ordninger som har skadet tusenvis av barn på det dypeste.

Les også: Ikke steng grensene ved neste pandemi

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen