Da korona-pandemien rammet verden fikk vi en lakmustest på det nordiske samarbeidet. Panikken tok oss, og vi besto dermed ikke prøven. Stengte landegrenser ble dessverre ett av virkemidlene for å holde pandemien i sjakk. Det særskilt åpne forholdet mellom Norge og Sverige fikk en ekstra hard knekk.
Grensekomiteen for områdene på hver side av Svinesund står bak en bok som kommer ut i disse dager. Det er alt i alt 12 forskjellige grensekomiteer som sorterer under Nordisk råd. Svinesundkomiteens bok skal lanseres 29. april og har tittelen «Pandemien stengte grensen. Hva gjør vi ved neste krise?» Her er det interessant lesning for oss alle, og spesielt for våre politikere.
Les også: I USA er fagbevegelsen endelig på frammarsj igjen.
Det er nettopp i «fredstid» at vi i ro og mak kan forberede oss på den neste pandemien eller krisen. I den ferske boken får vi gode eksempler på hva vi bør ha lært av pandemien. Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet og Sveriges «pandemi-konge» Anders Tegnell er blant dem som bidrar i boken.
Ved starten av pandemien var det noen som håpet at grensetiltakene skulle stoppe viruset og Norge dermed bli koronafritt. «Det var aldri et realistisk scenario», skriver Preben Aavitsland. Han viser til internasjonal forskning som nå forteller oss at strenge grensetiltak kan utsette import av epidemien til et land i bare noen dager eller uker, men til stor kostnad. Anders Tegnell konkluderer i samme gate.
Stengte grenser er et sykdomstegn.
Bakteppet er det faktum at den svenske Folkhälsomyndigheten og det norske Folkehelseinstituttet frarådet å stenge Riksgrensen. Beslutningene om å stenge ble tatt på høyeste politiske plan i begge landene. Her var Norge først ute. «Til tider var grenseovergangene fra Sverige voktet av soldater, og det er faktisk litt pinlig å se tilbake på», skriver Aavitsland.
Han hevder at Helsedirektoratet og Erna Solbergs regjering nærmest fikk panikk da man 12. mars 2020 ble klar over at pandemien allerede var i Norge. Selv om Folkehelseinstituttet i over seks uker hadde advart mot at pandemien var på vei, hadde helsemyndighetene i Norge i liten grad forberedt strategi og tiltak.
Aavitsland hevder at grensetiltakene ble forlenget for å brukes som «skremmende symboler». De indirekte kostnadene ble enorme for alle næringene som trengte å få ansatte over grensen mellom Norge og Sverige. Paradoksalt nok var det ingen kontroll eller testing av alle trailersjåførene som døgnet rundt passerte grensen, selv om dette var sjåfører som kom fra hele Europa og fra områder hvor koronasmitten var høyere enn i Norden.
Les også: La oss slippe å reise til Sveits for å dø.
Stengte grenseoverganger er et fremmedelement i det nordiske samarbeidet. Det ble passfrihet i Norden allerede i 1952, og seks år senere var det ikke engang nødvendig å ha med passdokumentet ved besøk i våre nordiske naboland. Opp gjennom årene har det nordiske samarbeidet blitt utvidet til å omfatte en rekke samfunnsområder. Pandemien ble en vekker som satte fart på tanken om en felles nordisk modell for utvikling og produksjon av vaksiner. Det bør nevnes at det var Sverige som hjalp Norge til å få koronavaksiner gjennom EU-systemet.
Norden må stå bedre rustet til å takle en ny pandemi eller tilsvarende krise. Ved neste korsvei bør vi unngå å måtte stenge grensene internt i Norden. Hvis det mot formodning blir nødvendig med strengere grensekontroll bør det vises stor fleksibilitet. Dersom en nordboer kan dokumentere arbeid eller studieplass på andre siden av grensen bør han eller hun for eksempel få passere.
Les også: Stortinget tiltar seg for stor makt.
Helse- og krisemyndighetene i de nordiske landene må planlegge og øve sammen. Kommandolinjene må bli bedre tilpasset overordnet styring og samarbeid. Det er et tankekors at regionalt selvstyre for Sveriges 21 fylker ble en større pandemi-utfordring for statsminister Stefan Löfven enn det var å komme på talefot med kollega Erna Solberg i Norge.
Det er en ny trend at politiske myndigheter reagerer på kriser ved å stenge eller innføre strengere vakthold ved grensene. Vi så det på vårt kontinent under flyktningkrisen i 2015, og vi så det i enda sterkere grad under korona-pandemien. Nasjonalstaten har i så måte fått sin renessanse, på godt og vondt – mest det siste. Stengte grenser og proteksjonisme er et sykdomstegn i vår globaliserte verden.
En ny pandemi må møtes med internasjonalt og regionalt samarbeid som avgjørende supplement til nasjonale tiltak. Regionalt samarbeid i Norden er også en verdi som vi må slå ring om. Pandemien har gitt oss nyttig lærdom om at de nordiske landene taper på å være seg selv nok.
Les også: En hyllest til helsevesenet!
Les også: Klassesamfunnet er overalt, også i Norge
Les også: Noen har ikke snakka sammen.