I fjor økte de kommunale avgiftene dobbelt så mye som den vanlige prisstigningen. Og verre skal det bli. Avgiftene på vann og kloakk og vil stige med rundt 60 prosent de neste fire årene. Dette kommer fram i ferske prognoser som Samfunnsøkonomisk Analyse har utført på oppdrag fra interesseorganisasjonen Huseierne.
Disse analysene bygger på innhentet informasjon fra de 120 største kommunene i landet. 85 prosent av befolkningen er bosatt i disse kommunene. Stord kommune topper Huseiernes liste. For innbyggerne i denne kommunen vil avgiftene på vann og kloakk blir mer enn doblet og dermed ende på 33.000 kroner i en gjennomsnittlig husstand i 2027.
Dette er prisen for prinsippet om selvkost
«Vi i Huseierne mener det er viktig å si ifra til politikere og myndigheter om at den økonomiske situasjonen for mange boligeiere er alvorlig», sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne. Han mener at skyhøye vann- og avløpsgebyrer er i ferd med å bli en kostnadsbombe for vanlige husholdninger.
Utfordringen er at kommunale avgifter skal følge prinsippet om selvkost. Det innebærer at avgiftene for vann, kloakk og renovasjon skal dekke de faktiske utgiftene til tjenestene, verken mer eller mindre. Hver husstand må betale disse utgiftene fullt og helt. Rikspolitikerne kan toe sine hender. Samtidig som staten stiller stadig strengere krav til rent drikkevann og ditto til rensing av kloakken. Det samme gjør EU. Kommunepolitikerne har i realiteten bare én mulighet til å dempe avgiftssjokket, nemlig å drifte anleggene mest mulig effektivt.
Les også: Frp har snudd seg etter værhanen.
Samtidig er det et enormt behov for å bygge nye anlegg for vann og kloakk, og ikke minst oppgradere eksisterende rørledninger og renseanlegg. Det må investeres over 300 milliarder kroner i denne sektoren de nærmeste 20 årene, skal vi tro rapporter som Norconsult og Sintef la fram i 2021.
Det er på sin plass å minne om det offensive budskapet som Høyre-leder Erna Solberg gikk til valg på i 2021. Da lovet hun at summen av kommunale skatter, avgifter og gebyrer ikke bør være høyere i 2027. «Dersom en avgift går opp, må en annen settes ned», var beskjeden fra Solberg.
Ingen slipper unna kostnadseksplosjonen på vann og kloakk. I praksis har Høyre-ordførerne bare en mulighet til å innfri Erna Solbergs løfte. Det er å redusere eiendomsskatten og etter hvert fjerne den. Men i neste runde vil disse kommunene havne i «deep shit». Og kommuner uten eiendomsskatt er allerede der.
Les også: En nær Erna-opplevelse for Jonas.
Huseiernes Morten Andreas Meyer mener at staten bør delta i et spleiselag sammen med kommunene. Det kan være en god idé, men det fordrer at alle får hjelp – ikke bare de kommunene som ligger på avgiftstoppen. Det vil være urettferdig indirekte å straffe kommunene som allerede har vært flinke til å investere i nye og effektive renseanlegg.
Det hører med til bildet at staten i fjor tok inn 4,5 milliarder kroner i moms på husholdningenes gebyrer til vann og avløp. En enkel løsning på floken kan være at staten halverer eller fjerner momsen på slike kommunale tjenester. Det vil kunne bli et godt bidrag i spleiselaget som Huseiernes sjef ønsker seg.
Økonomene i Finansdepartementet liker ikke slike unntak, for det kan fort danne presedens for krav om momsreduksjon også på andre sektorer. Men prinsippet er ikke hellig, for momsen er allerede gradert med lavere sats for matvarer og kulturarrangementer. Bare for å nevne to eksempler.
Les også: Siv Jensen har et poeng om oljepenger.
Det er uheldig at avgifter på vann, kloakk og renovasjon er nærmest fritatt for politisk styring. Dette er dessverre prisen for prinsippet om selvkost. Rikspolitikerne sier med rette at kommunene har ansvaret. Lokalpolitikerne må innse at de er maktesløse.
Velgerne har i realiteten ingen å stille til ansvar. Er det rart at mange får politikerforakt? Vi trenger derfor en overordnet debatt om dette saksfeltet. Er det noen som tør å starte?
Les også: Tøffe Tonje tør der andre tier.