Det er en gjeng med optimistiske Frp-tillitsvalgte som fredag samles til landsmøte på Gardermoen. Frp har funnet seg selv etter at partiet gikk ut av Erna Solbergs regjering i januar 2020. Da orket ikke lenger partiet å «sitte i fengsel» med KrF og Venstre. Siv Jensen kastet inn håndkleet, og i mai 2021 ble Sylvi Listhaug valgt til leder.
Listhaug har møysommelig bygd opp igjen partiet vi i dag ser konturene av. Hun har samlet partiet og fornyet politikken på noen områder. Det har tatt tid å finne formen. Men i fjor sommer løsnet det, og partiet har siden den gang steget jevnt og trutt på målingene. For ett år siden lå Frp på 12-tallet. Nå får Frp 16,8 prosent på den ferske målingen som Opinion har utført for Dagsavisen og FriFagbevegelse.
Fremskrittspartiet trives i opposisjon. Da kan partiet hakke på regjeringen og samtidig distansere seg fra Høyre. Nå er det omsorgen for fossile biler og kampen mot elektrifisering av norsk oljesokkel som gjelder. Etterfulgt med kritikk av klimatiltak som Sylvi Listhaug mener er å sløse med skattebetalernes penger.
Les også: Se og lær, Jonas & co
Frp står nå for en annen politikk enn den partiet måtte stille seg bak da partiet satt i Erna Solbergs regjering. Det er nok å minne om at Sylvi Listhaug, da hun var oljeminister, skrøt hemningsløst av at Johan Sverdrup-feltet er utslippsfritt, nettopp fordi feltet drives med strøm fra land. Videre må det nevnes at Frp heller ikke vil ha vindmøller. I strømpolitikken har Frp lagt seg på en populistisk linje og sier nå unnskyld for at de sa ja til de to siste utenlandskablene.
Det er interessant å merke seg hvordan Frp har forandret politikk på mange områder, snudd seg etter værhanen. Carl I. Hagen var lenge en ihuga tilhenger av norsk medlemskap i EF og EU, inntil han skjønte av han hadde store deler av folket mot seg. Da ble Frp et nei-parti. På toppen av dette har Frp for eksempel gått fra nei til ja i spørsmålet om norsk tilknytning til EUs energibyrå.
Frp står nå for en annen politikk.
Fremskrittspartiet har alltid gjort det bra når innvandrings- og flyktningpolitikk er høyt på den politiske agendaen. Men etter at Vladimir Putin gikk til fullskala krig mot Ukraina, har bildet endret seg. Denne situasjonen har Fremskrittspartiets kommunikasjonssjef Jon Helgheim elegant utnyttet til partiets fordel.
Helgheim sitter nemlig også i Drammen kommunestyre, hvor han er partiets gruppeleder. Helgheim var arkitekten bak vedtaket om at Drammen bare skal ta imot ukrainske flyktninger, og dermed si nei til asylsøkere fra andre deler av verden. Jon Helgheim er en god strateg som Sylvi Listhaug ofte lytter til.
Les også: Tøffe Tonje tør der andre tier.
Fremskrittspartiet vil neppe lytte nevneverdig til tidligere Frp-leder Siv Jensen, som fra hornet på veggen advarer politikere flest mot å bruke for mange oljemilliarder. Dette budskapet burde være en tankevekker nettopp i Frp, som jo er ivrigst etter å bruke av oljeformuen. Siv Jensen angrer nå på at hun var så slepphendt med offentlig pengebruk da hun var finansminister i Erna Solbergs regjering.
«Orkesteret spiller videre, mens isfjellet kommer stadig nærmere», skrev Jensen nylig i Dagens Næringsliv. Hun vil ha oss til å tenke på Titanics katastrofale skipsforlis i 1912. Jensen mener problemet er de lange sugerørene inn i statskassen for å dekke varige driftsutgifter som øker år for år. Hver fjerde krone på statsbudsjettet er nå ei oljekrone. Siv Jensen har etter min mening et poeng. Politikerne må lære seg å prioritere hardere.
De siste årene har Frp også fått god oppslutning blant de unge, spesielt unge menn. Lederen i Fremskrittspartiets ungdom, Simen Velle, må tilskrives mye av æren for dette. Han er en kommende politisk stjerne som Frp-strategene sikkert vil vite å kunne utnytte. Simen Velle har signalisert ønske om andreplassen på stortingslista for Oslo.
Det hører med til dette bildet at Tor Mikkel Wara vil gjøre politisk comeback og sikter seg inn på førsteplassen i Oslo. Også Wara kan være et godt sjakktrekk. Han var en av Carl I. Hagens gullgutter for over 30 år siden. Wara kan utmerket godt bli justisminister hvis det blir borgerlig regjering etter valget i 2025.
Les også: Hurra for helsevesenet.
Høyre, Frp, Venstre og KrF har alle sagt klart ifra at de vil kjempe for en ny borgerlig regjering. Og disse partiene stiller seg bak Erna Solberg som statsministerkandidat. Frp har riktignok formulert seg slik at det største partiet skal ha statsministeren. Og det blir Høyre, hvis valgresultatet blir omtrent som meningsmålingene nå antyder. På Opinion-målingen er det for øvrig et klart borgerlig flertall.
Men det er høyst uklart hvilke partier som eventuelt vil inngå i en borgerlig regjering. Forholdet mellom Venstre og KrF på den ene siden og Frp på den andre er som mellom hund og katt. Men dersom Frp får rundt 18 prosent i stortingsvalget, vil Erna Solberg neppe komme unna Frp. Venstre og KrF må enten næye seg med å være støttepartier eller bite i det sure eplet. Mitt stalltips er at alle fire går inn i en flertallsregjering.
I opposisjon trives Frp som nevnt godt. Under Carl I. Hagens regime sto Frp hele tiden på utsiden og brølte. Under Siv Jensen ble det regjeringsmakt i drøye seks år. Siden den gang har Sylvi Listhaug bygget partiet opp igjen, samlet liberalistene og de mer typiske Frp-politikerne under sine vinger. Hun fronter selv mange av hjertesakene. Dette slår an i partiets velgersegment.
Det store spørsmålet er hvordan det går dersom Frp igjen må opptre ansvarlig i regjering. Da må noen politiske kjepphester settes på stallen. Og partiet må kanskje ta inn over seg Siv Jensens Titanic-advarsel. Velgere er alltid til låns.
Les også: Klassesamfunnet er overalt, også i Norge
Les også: Yrker er ikke lenger noe å smykke seg med
Les også: EØS er viktigere enn noen gang.