«FN er dypt bekymret for rasisme mot mennesker av afrikansk opphav i Norge», sto det i en NTB-melding mandag klokka 11.35. Det fikk i alle fall denne bladfyken til å hoppe i stolen. Og til å gå til kildene.
En arbeidsgruppe i FN med «eksperter på mennesker av afrikansk opphav» besøkte Norge på tampen av fjoråret. Her fant de at folk med afrikansk opphav møter «raseprofilering, hatefulle ytringer, rasistisk mobbing på skolene, barrierer i jobbsammenheng og tvangsfjerning av barn gjennom barnevernet», siterer NTB ekspertene.
Arbeidsgruppa gir med dette tyngde til konspirasjonsteorier i grupper som hater barnevernet.
Det er alvorlige funn, som vi bør lytte til. Rasisme og diskriminering finnes åpenbart også i Norge, og det er helt sikkert mye mer vi kan – og må – gjøre for å bekjempe det. Arbeidsgruppa roser det politiske og institusjonelle rammeverket mot rasisme i Norge, og mener vi holder oss med gode tiltak for å møte hatkriminalitet.
Men vi må gjøre mer, slår gruppa fast. Det er det sikkert gode grunner til.
Det kan likevel være minst like gode grunner til å lese den foreløpige rapporten til arbeidsgruppa med et kritisk blikk. Her finnes nemlig noen påstander om det norske barnevernet som mest av alt minner om konspirasjonsteorier.
Gruppas medlemmer var i Norge i ti dager, opplyser de selv, og snakket med politikere, byråkrater, ombudsmenn og relevante mennesker i Oslo, Bergen, Kristiansand og Trondheim. Det er tydeligvis mer enn nok tid til å slå fast at det norske barnevernet driver en rasistisk praksis, som må opphøre sporenstreks.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Konkret skriver gruppa at det haster å sette i gang en uavhengig undersøkelse av barnevernet for å «fjerne rasemessige fordommer» som grunnlag for å skille barn fra foreldre og søsken.
Vi må også reformere systemet og sørge for obligatorisk sensitizing – «sensitivisering» på noe som kan minne om norsk – og studier i multikultur i barnevernet, slik at Norge oppfyller menneskerettighetene og våre internasjonale forpliktelser.
Arbeidsgruppa gir med dette tyngde til konspirasjonsteorier i grupper der hatet mot barnevernet står sterkt. Eller om den indiske antibarnevern-filmen «Mrs. Chatterjee vs Norway», og det russiske regimet.
Det er helt sikkert forbedringspotensial i barnevernet, for all del. Men det kommer lite positivt ut av å gi næring til disse miljøene.
Det er direkte drøyt at en arbeidsgruppe som sorterer under FNs menneskerettighetsråd, og dermed låner stor troverdighet fra FN-navnet, kan få seg til å påstå at det norske barnevernet omplasserer barn som følge av rasistiske oppfatninger.
Ekspertgruppa skal presentere en endelig rapport om sitt besøk til Norge for Menneskerettighetsrådet i september. For å si det på en forsiktig måte: Der bør det finnes meget sterke beviser for påstandene om rasistisk praksis i det norske barnevernet.
Hvis ikke har de gjort kampen mot rasisme og diskriminering en stor bjørnetjeneste.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Les også: Lønnsoppgjøret er en kamp om harde realiteter, skriver Kjell Werner
