«Krig». Det er det aller første ordet i den helt ferske stortingsmeldingen om økt selvforsyning. Slik understrekes alvoret i situasjonen vi står i, og den store oppgaven det er å forberede oss på livet i en nye verden, preget av trusler og fare.
Situasjonen skriker på økt matsikkerhet.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og landbruksminister Geir Pollestad (Sp) presenterte den i landbruket lenge etterspurte meldingen fredag ettermiddag. Etter snart to og et halvt år kom endelig regjeringens plan for hvordan den skal nå målet i Hurdalsplattformen om 50 prosent selvforsyning, korrigert for fôrimport.
Det er et ambisiøst mål som skjuler seg bak de litt anonyme og krøkkete ordene i setningen over. Selvforsyningsgraden er et mål på hvor mye av maten vi trenger som produseres her hjemme i Norge. I en tid preget av nye konflikter internasjonalt – blant annet krigen i Ukraina, «verdens kornkammer» – og forstyrrelser på forsyningslinjene, er dette et spørsmål som griper rett inn i behovet for økt nasjonal beredskap.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Spesielt er «fôrimport» et nøkkelord. Norske dyr lever nemlig i for stor grad på importert kraftfôr, spesielt soya. «Hva skjer i det øyeblikket Kina bestemmer seg for at landet trenger all soyaen, og ikke bare mye av den?», burde være et spørsmål som holder flere av oss våkne om natta.
Nå kan vi sove litt bedre. Norsk landbruk skal bli mindre avhengig av soyabåten fra Brasil framover. Regjeringen vil legge til rette for mer bruk av norske råvarer i kraftfôret og utmarksbeite, altså at husdyrene skal spise mer av det norsk natur har å by på.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/7HBPXPZAPZGTLOGUJJGNPFBETM.jpg)
Videre skal regjeringen, grovt oppsummert, legge til rette for økt etterspørsel etter mat fra norsk jordbruk og mer produksjon og etterspørsel etter frukt, grønt og matkorn produsert innenlands.
Slik skal norsk landbruk styrkes og landet bli mer hardført i en usikker verden.
Men dette er bare del én av planen som ble lagt fram i går. De ti siste siden av den 60 sider korte meldingen består av en såkalt opptrappingsplan. Altså en plan for hvordan inntektene til norske bønder skal økes.
Les også: Så klart vil vi ha i pose og sekk, skriver Kathleen Buer
Det kan trengs. Alle som har sett en nyhetssending på TV de siste månedene, har sett rasende europeiske bønder tømme møkk på offentlige bygninger, sprute melk utover gatene og tenne på traktorene sine. Årsakene kan være litt ulike fra land til land, men opptøyene skyldes at europeiske bønder er under hardt økonomisk press.
Situasjonen er ikke helt den samme hos oss, men likevel såpass lik at Tor Jacob Solberg, leder i Småbrukarlaget, sa følgende til Klassekampen fredag: «Vi ønsker ikkje å vere ein mobb som knuser og ramponerer. Men tru meg. Vi skulle klart det heilt fint».
Solberg har ventet lenge på et nytt tallgrunnlag, av alle tørre ting – som for ham og norske bønder er selve veien til en bedre verden. Det har nemlig vært stor uenighet om tallene som legges til grunn for det årlige jordbruksoppgjøret. Skjevhetene i tallene har bidratt til at bøndene har sakket akterut i årevis, mener Solberg.
Les også: Mye tyder på at statsråder behandles ganske annerledes enn vanlige studenter
Det nye tallgrunnlaget ble ikke presentert fredag, men skal være klart innen jordbruksoppgjøret, lover regjeringen. Utrustet med dette nye våpenet skal så regjeringen sørge for at bøndene innen 2027 når et inntektsnivå omtrent som lærere og sykepleiere.
Dette er ikke første gang politikerne lover en opptrappingsplan. Forrige gang, på 1970-tallet, ble bøndene lovet industriarbeiderlønn. Siden har de sakket akterut, og antall gårdsbruk har sunket fra rundt 150.000 til 38.000.
Det kan selvsagt skje igjen. Det som taler imot en gjentakelse, er dette nye alvoret som er kommet over oss, og det fæle ordet som innleder stortingsmeldingen og denne teksten.
Det er, om vi skal være kyniske, faktisk slik at krig og usikkerhet kan hjelpe norske bønders kamp for høyere inntekter. Situasjonen skriker på økt matsikkerhet. Veien dit går gjennom en bondestand med evne til å øke produksjonen og til å omstille kjapt.
Og i alle fall ikke gjennom en gjeng som frustrert tar til gatene som «ein mobb som knuser og ramponerer».
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Les også: Mer orden og ro i skolen, takk!, skriver Kjell Werner
Les også Magnus Forsberg: Tro det eller ei - selv mediene gjør feil!