«Glatter ut fine linjer» står det (på engelsk) utenpå pakken med ansiktsmaske. Akkurat det er ikke så oppsiktsvekkende. Det som overrasker, er hvor den ligger: i en lekebutikk. Sammen med foundation og concealer, lipgloss, maskara og eyeliner, blant annet.
Glam of Sweden heter merket, og konseptet er visstnok rimelig sminke tilgjengelig der du handler. I matbutikker og sånt. «Vi finns på ställen där andra inte finns», står det på den svenske nettsiden deres. Det får en si. Beauty smartness er slagordet deres, og de gjør «det uimotståelige mulig». Uimotståelige småjenter? Pjuk.
Barna ringte og ville ha tilbake barndommen sin.
Hvis lekebutikkene ikke tar ansvar og fjerner sminke fra butikkene sine, bør politikerne gjøre det.
Problemet er at lekebutikker ikke akkurat har vært lydhøre for kritikk før, det er fortsatt blått eller rosa, gutt eller jente. Ja, omtrent samtidig som Stortinget vedtok forbud mot reklame for usunn mat rettet mot barn, inntok godteri hyllene i lekebutikken. Strategisk plassert ved kassa eller inngangen, slik at barna ikke unngår å se det.
Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»
At lekebutikkene er så veldig opptatt av hva som er bra for barna, er sånn sett for mye å be om. Kapitalismen eier tross alt ikke moral. Butikkene skal først og fremst tjene penger, og de har funnet en måte å utvide markedet på.
Unge jenter køer seg foran sminkebutikken Sephora. Tiåringer tråler hyllene på Normal på jakt etter en face mask eller et nytt skin care-produkt. Ja, for barna sier ikke ansiktsmaske eller hudpleie. For de som forteller dem at dette er noe de bare må ha, snakker engelsk, så klart. Og holder til på YouTube og TikTok.
Også barn som ikke selv har kontoer på sosiale medier, får det med seg. De har jo venner. Og på et tidspunkt har venners interesser og meninger større betydning enn det foreldre sier.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
En ansiktsmaske, som hjelper mot rynker, i en lekebutikk? Det er peak bekymringsfullt.
Det er kapitalismen, patriarkatet, tidens ekstreme individualismefokus som har skylda. Det er samfunnet. Det er sosiale medier, overbetalte og overfladiske influensere som har massiv påvirkning også på unge barn. Det er deres feil.
Det er alles feil som lærer jenter helt fra de er født at deres verdi som mennesker måles i hvordan de ser ut. At utseende er viktigere enn hvem de er og hva de kan. Så fin du er! Så fin kjole! Ei lita prinsesse! Pass på så du ikke blir møkkete.
Unge jenter på ti år, kanskje enda yngre, bruker tid og penger på skjønnhetsprodukter. Timer foran speilet som de kunne ha brukt på andre ting. Penger de kunne ha spart. I stedet læres de opp til å bli «gode» konsumenter. Jo tidligere de begynner å tenke på utseendet sitt, jo mer penger er det å tjene for butikkene.
Skjønnhetsprodukter til barn fører ikke bare til kroppspress, men også til kjøpepress. I en verden hvor forbruket må ned, blir barna fortalt at de må kjøpe mer. Som om shopping er en hobby.
Det er godt mulig at lekebutikkene plasserer et stort sminkestativ ved inngangen for å trekke eldre jenter til butikken. At de forsøker å utvide markedet den veien, ved å få flere kunder i fjortisalderen som har sluttet å kjøpe leker. Men konsekvensen er åpenbar: De yngre jentene får barndommen invadert av skjønnhetspress og utseendefokus.
Les også: Djevelen står i alle kvinner, skriver Sigrid Bonde Tusvik
Stadig flere ungdommer er misfornøyde med kroppen sin, og det gjelder langt flere jenter enn gutter. Forskning har vist en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og dårlig kroppslig selvbilde, som igjen fører til psykiske lidelser.
Halvparten av innholdet barn og unge ser i sosiale medier er reklame. I både reklamen og det øvrige innholdet eksponeres jenter for skjønnhetsprodukter og lettkledde kropper. En forsvinnende liten andel (to prosent) handler om samfunnsaktuelle temaer.
Det er en annen grunn til bekymring også. Hudpleie- og sminkeprodukter kan inneholde stoffer som ikke er ment for barnehud. Og nå har altså barn ned i åtte-tiårsalderen begynt å etterspørre produkter mot aldring. Produkter som i verste fall kan være skadelig, og utløse allergi.
Altså. Hva er det som skjer?
Nei, vi kan ikke kan forby oss vekk fra alt som er dårlig. Men nylig har altså et bredt stortingsflertall vedtatt å forby markedsføring av usunn mat mot barn. Fordi de er bekymra for at sukkerinntaket hos barn øker, overvekt likeså.
Og da bør de vurdere å forby andre ting som er skadelig for barn også. Det bør være aldersgrense på reklame og salg av både hudpleieprodukter som ikke er spesifikt produsert for barn og sminke. Og helt ærlig: Det burde ikke vært lov å selge sminke i lekebutikker. Karnevalssminke, ja. Men ikke produkter som skal gjøre småjenter «uimotståelige».
Hvis lekebutikkene ikke tar ansvar og fjerner sminke fra butikkene sine, bør politikerne gjøre det.
Så bør vi alle ta en kikk i speilet. Ikke for å se etter rynker eller påføre foundation. Men for å tenke over hva vi lærer små barn om viktigheten av å se bra ut. Og ta med oss en parole mot skjønnhetstyranni i 8. mars-toget.
Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til
Les også: Halvparten av nordmenns matkurv kan gi økte helserisikoer
Les også: Trumps eksrådgiver til Dagsavisen: Han har en lang «fiende-liste» (+)
Hjelp oss å bli bedre. Delta i vår spørreundersøkelse