Kommentar

Den russiske helten

Aleksej Navalnyj er død. Drept av Russland, landet han prøvde å redde.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Forestill deg at noen av verdens mektigste mennesker har forsøkt å ta livet av deg med et av klodens farligste giftstoffer. Eller kanskje ba de deg holde kjeft på mest ettertrykkelig vis. Tenk hva det da krever å skulle sette seg på et fly og reise tilbake til landet som representerer denne åpenbare livsfaren.

Tilbake for å kjempe politisk. For andre. Det var det Aleksej Navalnyj gjorde. For en mann han var. For et eksepsjonelt mot han utviste. Regimet kan drepe kroppen hans. Men historien hans vil aldri dø.

Hevnen er nå utført. Putins eneste utfordrer er borte.

Russlands fremste opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj gjorde akkurat dette. I august 2020 ble den profilerte Putin-kritikeren forgiftet, og under en flytur fra Sibir til Moskva ble han akutt sjuk. Leger i Tyskland reddet livet hans og fastslo at Navalnyj var forsøkt drept med Novitsjok. Nervegiften ble utviklet og produsert i Sovjetunionen, men knyttes av vestlige myndigheter til dagens russiske regime.

Politikeren bebreidet selv den russiske sikkerhetstjenesten FSB for å stå bak.

Motet det krevde å reise tilbake, var enormt. Ansvarsfølelsen stor. Navalnyj kunne levd et godt liv i utlendighet og kanskje også fortsatt sin politiske kamp i eksil. Han hadde i så fall føyd seg inn i en lang rekke av opposisjonelle i autoritære eks-sovjetiske land som er tvunget vekk.

«Jeg er ikke redd», sa han til pressen i det politiet førte ham bort på flyplassen vinteren for tre år siden. Returen til Moskva gikk som forventet. Da gift ikke beit hardt nok til at Navalnyj holdt seg borte, kunne en konstruert tiltale gjøre jobben. Fengselsdommen som ble hans skjebne ble som vi alle forventet. En dødsdom.

Ikke gjennom en rask og smertefri henrettelse. De ga han en langsom, ydmykende og pinefull død. Til eksempel for alle andre som måtte tenke på å gjøre motstand. Det er skamløst. Og forteller alt vi trenger å vite om hva Russland er blitt. Hva krigen i Ukraina handler om.

Aleksej Navalnyjs retur og fengsling i 2021 ble møtt med demonstrasjoner i over 60 russiske byer. Til tross for at myndighetene hadde erklært at det var ulovlig å uttrykke sin støtte. Navalnyj rystet Putins regime. Han avslørte for det russiske folk president Putins groteske privatøkonomi. Satt tsaren i forlegenhet. Hevnen er nå utført. Putins eneste utfordrer er borte. Opposisjonen død. Og Russland er i krig.

Mot har selvsagt høy status i vår kultur. Få har hatt mer av det enn Navalnyj. Vi beundrer dem som våger, men mest finner vi det på museum. Rosa Parks som satt seg der hun ville i 1951. Den lille mannen på Den himmelske freds plass, mannen med bæreposene som stoppet tanksene i 1989. Og som forsvant sporløst ut av tida. Eller mannen som meldte seg frivillig til Auschwitz. Den polske offiseren Witold Pilecki lot seg fengsle for å kunne rapportere til verden. Han flyktet, men ble fanget igjen. Pilecki ble henrettet av russerne etter krigen.

Martin Luther King ledet an i kampen for et bedre og mer rettferdig samfunn. Med stor personlig risiko. Motet kostet ham til slutt livet. Men ånden og idealene hans lever videre.

Slik Navalnyjs rettferdige kamp mot den totale overmakten, mot korrupsjon, nepotisme og diktatur, må gjøre det og være til inspirasjon. For alle. Hans vilje − med livet som innsats − til en ny kurs for sitt land og folk, for en annen framtid for sine barn, må resonnere over hele verden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Tror Biden kan bli erstattet før valget