Grunnen til at disse sakene rulles opp nå er at ny teknologi gjør det lettere å finne tekstlige likheter i en ellers uhåndgripelig mengde tekster. Det er blitt mye enklere å ettergå folk for deres fortids synder, og det er ikke mangel på skjeletter som venter på å bli dratt ut av skapene. Vi kan endelig ta knekken på de som jukser seg til grader og akademisk prestisje!
Det er imidlertid paradoksalt at makten til å avdekke tekstkopiering kommer nå som en annen teknologi gjør historie av fenomenet. ChatGPT gir selv den mest tekstvegrige og kopihungrige studenten en mulighet til å skrive setninger som aldri før har sett dagens lys. Til og med Sandra Borch kunne fått en kopifri oppgave hadde ChatGPT vært tilgjengelig til å omformulere tekstbitene hun tok fra andre.
Vi trekker hele tiden på andres ideer og viderefører dem som vår egne
Noen vil se dette som en grunn til å forby generativ KI i utdanning og kanskje forskning. Slik kan vi holde på dagens plagieringsnormer i en verden hvor tekstproduksjon er billig. Men et forbud er, for det første, umulig i praksis. Så lenge tjenestene finnes der og en ikke kan finne ut om folk har benyttet dem, vil folk bruke dem.
Det er heller ikke gitt at fokuset på tekstlikhet overlever nærmere refleksjon. La det være klart. Å bryte et eksisterende regelverk viser at du har et lemfeldig forhold til reglene og det kan være urettferdig gitt at alle andre må forholde seg til dem. Vi bør likevel spørre oss om reglene har en fullgod begrunnelse.
En studentspesifikk forklaring for at tekstkopiering er galt, er at det gjør det vanskeligere å vurdere studentens ferdigheter. Hvis studenten har klippet og limt betyr det at ideene ikke er tilstrekkelig internalisert til at de flyter lett fra studentens egne fingre.
[ Dagsavisen på lederplass: Norden står snart samlet i Nato ]
Men selv før ChatGPT var dette et urealistisk ideal. Internett er for mange av oss blitt vårt «utvidede sinn». Vi trekker hele tiden på andres ideer og viderefører dem som vår egne. Om vi har dem i hukommelsen eller ikke, er ikke i seg selv et mål på om du i framtiden vil kunne produsere tekst eller annet av verdi.
Én annen grunn for at plagiering er galt, er at tekstkopiering er å stjele noens åndsverk. Å skrive ny tekst er hardt arbeid og de fortjener derfor anerkjennelse. Om vi tar deres tekst og gir den ut for å være vår egen, gir vi dem ikke tilstrekkelig anerkjennelse.
Men de fleste setninger vi skriver er ikke av tilstrekkelig originalitet til å fortjene betegnelsen åndsverk. De fleste tekstbitene statsråd Ingvild Kjerkol og medstudenten har kopiert fra andre, er generiske beskrivelser det ville vært lett å omformulere. I matematiske fag regnes ofte beskrivelser av kjente formelle modeller som felleseie, ikke noe som krever sitering.
Kjerkol beskriver en lignende idé når hun forsvarte tekstkopieringen med at det var snakk om beskrivelse av metode. Det forsvarer ikke at hun selv har brutt reglene. Som en kritikk av reglene, har hun imidlertid et poeng.
Det er ikke hensiktsmessig om forskere eller studenter bruker knappe ressurser på å omskrive generiske betraktninger i nye ord. At ChatGPT kan gjøre denne jobben for oss, er en av de finere sider av teknologien.
[ Trekk dette fra den stilige timelønna hun oppga, og det er lite igjen ]
En tredje forklaring for strenge plagieringsregler er at studentene må følge akademias siteringspraksiser fordi det viser at de forstår hvordan de skal te seg hvis de blir forskere.
Akademia er i stor grad en anerkjennelses-økonomi. Akademikere bruker siteringer til å måle egen og andres status. Om forskere slutter å sitere hverandre er det en fare for at kunnskapsprodusentene vil slutte å produsere om de ikke får tilstrekkelig ros. Dette kan forklare hvorfor vi bør holde oss med relativt strenge siteringsregler.
Siteringer er imidlertid også viktig utenfor akademia og det fordrer en annen forklaring. Jeg tror hovedpoenget med en grundig siteringspraksis er at det sikrer at ideer forankres i de fakta og teorier som ga opphav til dem.
[ Hadia Tajik: Når ære blir kriminalitet ]
Noen av oss er kunnskapsprodusenter, som leter i primærkildene, analyserer data og kommer opp med forklaringer. Denne nærheten sikrer at kunnskapen har forankring i realitetene. Når vi tar andres ideer og gir dem ut for å være egne, så mister leseren oversikt over hvem som er kunnskapsprodusenter og hvem som bare er kunnskapsspredere.
Mister vi den oversikten kan det få store negative konsekvenser. Kunnskapsspredere kan lett spre ideer som er luftslott og når disse luftslottene får stor spredning, kan vi bli misledet til å tro de har en reell forankring i realitetene. Når vi mister oversikten over hvilke ideer som har forankring og ikke, og vi ikke vet hvem som er opphavet til dem, er det vanskeligere å ettergå og undersøke kunnskapen.
Denne begrunnelsen gjelder like mye for brukere av ChatGPT som de som evner å formulere andres ideer i egen tekst. Hvis alle forteller oss hvor ideene deres kommer fra, kan vi spore ideene til deres opprinnelige kilde.
Merk at denne begrunnelsen gjelder like mye, hvis ikke mer, for de som skriver i aviser. Det som står i avisene gjør mer for å forme folks syn på verden. Og i avisene stjeles ideer hele tiden uten at de ekte kunnskapskildene oppgis. Det er trolig et større samfunnsproblem enn at noen tekstvegrige studenter kopierer litt tekst.
Full disclosure: Jeg er nær venn med Per Anders Langerød, som er Kjerkhols politiske rådgiver.
[ Debatt: Ligg unna selvrespekten min, Henrik Asheim! ]
[ Dagsavisen mener: Høyres sanne ansikt ]