«Æresrelatert kriminalitet». Begrepsbruken i seg selv er pussig. Det er ingenting ærerikt med å begå kriminalitet. Det er skammelig. Men begrepet er ment å favne kulturer der æresbegrepet er knyttet til familiens omdømme.
I går startet NRK Brennpunkts serie om æresrelatert kriminalitet. Gjennom serien følger man blant annet politioverbetjent Jasmina Holten ved Stovner politistasjon, som er en av få med etterforskningskompetanse på straffbare handlinger som også er relatert til gjerningspersonens ære.
I det øyeblikket de ber om hjelp av noen utenfra, er familiens omdømme truet
Når vold i nære relasjoner begås i en slik kontekst er utøverne gjerne flere enn det man i moderne norsk kontekst tenker at er en familie. I Norge tenker vi at det er de som utgjør en husstand. Det er også dette ordet som står i straffelovens paragraf 282 når man der skal gi en opplisting av hva «mishandling i nære relasjoner» forutsetter.
Men hva om voldsutøver ikke bor i husstanden, men er fetteren i nabobydelen, eller onkelen i et annet land? Hva om utøvelsen riktignok skjer i Norge, men medvirkningen, oppildningen, selve opprettholdelsen av æresbegrepet drives av storfamilien som bor helt andre steder?
Den norske straffeloven overser den dypt kollektivistiske dimensjonen ved vold begått med et æresmotiv, der medvirkerne kan være mange, selv om utøveren kanskje bare er én. Loven underspiller også hva «nære relasjoner» er i disse sammenhengene, og de utgjøres ikke bare av kjernefamilien.
Les flere kommentarer av Hadia Tajik
Det er underlig at selv etter nesten 50 år med innvandring fra land med kollektivistiske kulturer, der storfamilietenkningen og æresbegrepet står sentralt, så måtte vi helt til 2019 for å få den første Høyesterettsdommen om æresvold. Saken gjaldt en familiefar fra Syria som oppfordret sin sønn om å drepe sin søster. Han kom også selv med direkte trusler til datteren. Han ble dømt til ett år og åtte måneder i fengsel.
Aktor i saken var førstestatsadvokat ved Rogaland statsadvokatembeter, Asbjørn Eritsland. Politioverbetjent Jasmina Holten var sakkyndig i saken. I boka mi «Frihet» fra 2020 drøftet jeg saken med Eritsland, og hvordan han etter hvert oppdaget og forfulgte æresdimensjonen.
Innsikten han etter hvert opparbeidet seg i hvor sterkt omdømmedrevet æreskulturen er, gjorde også at han forsto hvor høy terskelen ble for de utsatte til å be om hjelp. For i det øyeblikket de ber om hjelp av noen utenfra, da er familiens omdømme truet – noe som kan forsterke problemet for den utsatte.
[ Kjell Werner: Eldrebølgen må finansieres – spørsmålet er hvordan ]
Eritsland kom med en klar formaning, nemlig at vi må forstå «at det er nøye vurderinger som ligger bak når de første ber om hjelp, og de må tas på største alvor». Det gjelder i alle vold i nære relasjoner-saker, når den voldsutsatte endelig tar skrittet ut og ber om å bli trodd. Og det er ekstra viktig når de lever i en kontekst der truslene formidles av flere personer som støtter hverandre i troen på at dette vil gjenopprette familiens ære.
Høsten 2021 ble det av Erna Solbergs regjering nedsatt et lovutvalg som for første gang skulle se samlet på de juridiske problemstillingene i saker som gjelder «negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold».
Da Støre-regjeringen overtok presiserte jeg som daværende Arbeids- og inkluderingsminister mandatet til å spesifikt også ta for seg bestemmelsen om vold i nære relasjoner i straffeloven, slik at den bedre kan speile det omfattende kontrollregimet som æresrelatert vold kan innebære. Samt å gi en vurdering av om hvordan tvangsekteskap og æresrelatert vold over landegrensene, under gitte omstendigheter, kan innebære å falle inn under bestemmelsene om organisert kriminalitet og menneskehandel.
[ Jo Moen Bredeveien: Hva skulle du med den masteroppgaven da, Kjerkol? ]
Denne utvidelsen var konkret inspirert av samtalen med Eritsland året før.
Denne våren kommer anbefalingene fra utvalget. De kan bli svært viktige, både for å utvikle straffeloven slik at den bedre treffer de tilfellene den er ment å ramme, men også for at politi og påtalemyndighet skal utvikle bedre fenomenforståelse.
Senere denne våren gir politiadvokat Terje Bjøranger og politioverbetjent Gunnar Svensson ut bok om æreskriminalitet. De har begge arbeidet med tematikken i en årrekke, hos henholdsvis Kripos og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap.
Samlet kan vi kanskje komme noen skritt videre i arbeidet mot å behandle negativ sosial kontroll og æresrelatert vold som den skjerpende omstendigheten det er, og ikke som en kulturell forklaring på alvorlige brudd på andres frihet.