Ja, Aasland, det går altfor sakte

Olje- og energiminister Terje Aasland har vært i Brussel. Der beklaget han seg over at omstillingen i Norge ikke kommer skikkelig i gang.

Utbyggingen av fornybar energi går for sakte, sa Aasland. Styrkingen av strømnettet likeså. Aasland pekte på folket, på deg og meg, når han skulle forklare europeiske kolleger og higher ups i EU-systemet hvorfor vi ikke får opp dampen:

Høye energipriser og generell dyrtid «fører til at folk søker etter enkle løsninger. For enkle løsninger», sier Aasland til NTB. Nasjonalistiske og populistiske løsninger blir stadig mer populære, kunne han fortelle.

De sosialdemokratiske kjernetroppene er ikke med på prosjektet til regjeringen

Aasland har rett i at omstillingen går for tregt. Det er når han peker på årsakene at det bærer galt av sted. At det skulle være et folk som lar seg forlede av enkle løsninger sin feil, er å begynne i helt feil ende.

Ikke fordi det ikke er stor folkelig motstand mot å bygge vind på land og til dels til havs. Motstanden er formidabel. Den tvang Erna Solbergs vindkraftplaner i kne.

Men hvor kommer motstanden fra? Hva skyldes den?

[ EU-kommissær om omstridt energipakke: – Felles regler som alle må respektere ]

For all del, mye av motstanden mot vindkraft på land handler om noe så «umoderne» som å bevare naturen i nærområdet. Her er likevel en påstand:

Motstanden ville vært mye mindre om folk opplevde at de ble tatt med på råd før utbygginger ble vedtatt. Og om løfter om maksimal høyde på vindturbinene ble holdt, vindparkene skapte arbeidsplasser lokalt – og om verdiene ble igjen i Norge og lokalsamfunnet, og ikke gikk ut av landet, gjerne til skatteparadis.

Den regjeringen Aasland representerer har faktisk skjønt mye av dette. Den har gjort regelverket bedre innrettet til å ta med folk på råd og å sørge for at større verdier blir igjen i vertskommunen.

Men nå er det kanskje for sent. Nordmenn liker ikke å bli overkjørt av stat og øvrighet. Det ble vi altfor lenge i dette spørsmålet. Det grønne skiftet havnet i vanry.

Terje Aasland og hans regjering har også sin del av ansvaret for det. Det skulle ta mer enn et helt år og mange anklager om populisme og putinisme mot meningsmotstandere før regjeringen i vinter innrømmet prissmitte gjennom de to nyeste kablene ut av landet. Slik bygger man ikke tillit.

Det har ikke regjeringens håndtering av strømpriskrisen gjort heller. Strømstøtte i all ære – det store deler av folket etterlyser er politisk kontroll, ikke bandasjering av et sår.

Regjeringen har svart med å ta alle vanskelige spørsmål ut av politikken og inn i ekspertutvalg etter ekspertutvalg. Disse utvalgene har fått rollen som orakler som skal finne alle svar. Så vent med kritikken, er du snill, vi har et utvalg i arbeid.

Disse utvalgenes svar, har – kort oppsummert – vært av typen: Markedet tjener oss godt og vi må bygge ut mer strøm og bedre nett. Hva var spørsmålet, sa du?

Og folks opplevelse av å bli lurt blir bare sterkere.

Behovet for en ny og bedre samtale om energipolitikken er presserende. I stedet får vi Aaslands anklager mot vanlige folk i Brussel, på toppen av besvergelser og «smarte» grep for kortsiktig politisk gevinst.

Som da det aldri ble noe av et ventet strømoppgjør på Arbeiderpartiets landsmøte i vår. Det fislet bort i stram, topptung møteregi og streng kontroll over konklusjonene til partiets eget strømutvalg.

Partilederen selv skal ifølge Stavanger Aftenblad ha ringt til utvalgslederen og bedt henne tone ned retorikken opptil flere ganger. Slik ble landsmøtet en suksess, og regjeringen haltet videre.

[ Lars West Johnsen: Etter åtte år var den rødgrønne drømmen over i Oslo. Nå venter flere rulleski ]

Og besvergelsene om at vi må bygge mer og raskere kom stadig hyppigere, fra utvalg og statsråder. Slik vil prisene gå ned, blir vi lovet.

Så trenger vi ikke snakke om, tydeligvis, at NVE, statens egen forvalter av vann- og energiressursene, sier at vi må ha et overskudd på 40 TWh for å frikoble oss fra europeiske energipriser.

Alle skjønner at et slikt kraftoverskudd vil være bortkastet energi, bokstavelig talt. Lenge før vi er i nærheten av et slikt overskudd vil det komme nye kabler til utlandet. Alt annet er jo å kaste bort kraft og inntekter, ikke sant?

Men samme kan det være, for vi kommer ikke i gang med utbyggingen, verken til lands eller havs. Uansett hvor mye politikerne snakker om et havvind-eventyr som er i ferd med å bli så dyrt at selv den varmeste tilhenger står i fare for å gi opp drømmen.

Det vil være dårlige nyheter for næringslivet – og for Fellesforbundet, som har avholdt landsmøte i Oslo i disse dager.

[ Kari Kristensen: Kanskje blir vi mer lykkelige av å se på Urix enn å rømme fra virkeligheten? ]

Fellesforbundets medlemmer lar seg ikke lett dupere i energispørsmål, for dette er folk som vet at arbeidsplassen og livsvilkårene deres avhenger av prisen på strøm. Det ble nesten midnatt søndag før alle delegatene hadde fått sagt sitt om ACER, strøm og energi. Her var det mange og sterke meninger.

Noen dager senere kom statsministeren på besøk. Han forsvarte seg mot kritikk mot regjerings energipolitikk ved å hevde at det vil være dumt av oss «å kutte kablene» til utlandet. Med stråmenn skal folket overbevises, tydeligvis.

Bortsett fra at ingen lot seg overbevise. Dagen etter besøket fra statsministeren besluttet Fellesforbundet at Norge må ut av ACER. Ingen kabler skal kuttes, men avtalene om de to ferskeste kablene må reforhandles når «levetiden» for kablene løper ut, heter det også.

De sosialdemokratiske kjernetroppene er ikke akkurat hundre prosent med på prosjektet til regjeringen, med andre ord.

Da har vi ikke nevnt at høyesterett akkurat nå drøfter om vår tilslutning til ACER er lovlig eller ikke. Eller at høyesterett har besluttet at vindparken på Fosen er ulovlig – men at ingenting skjer fordi Terje Aasland og regjeringen drar beina etter seg.

Den interne diskusjonen i regjeringen om hybridkabler fra havvindanlegg holder vi oss også unna. Og krangelen om EUs fjerde energimarkedspakke som i ytterste konsekvens kan felle regjeringen.

Men Aasland står i Brussel og skylder på deg og meg fordi det grønne skiftet ikke kommer i gang. Og slik går dagene i kongeriket.

[ Kjell Werner: Jonas Gahr Støre viser stayerevne og bet fra seg i løvens hule ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen