«Det skal merkes at MDG er ute av byrådet». Det var beskjeden fra Fremskrittspartiet tirsdag da det ble klart at Oslo får ny politisk kurs. Målet om politisk revansje er ubehaget i en ellers løfterik politisk plattform fra Høyre og Venstre.
Venstre og Høyre går hånd i hånd inn i framtidas Oslo med KrF og Frp som støttepartier i Oslo bystyre. Grunnlaget for det brede, borgerlige flertallet i hovedstaden er ei liste med 36 punkter. Dette er politikken de er enige om å vedta og følge de neste fire årene. I tillegg er intensjonen å bli enige om budsjettene. Disse overstyrer den såkalte Hammersborgerklæringen som er det politiske grunnlaget for det nye byrådet.
Ingen grunn til å svartmale den blågrønne byen. Det er bare litt vanskelig å tro på den
I første setning av det blågrønne byrådets plan heter det: «Oslo skal være verdens beste by å bli født i, vokse opp i, flytte til, leve i, og bli gammel i, uavhengig av hvem du er og hva slags bakgrunn du har». Puh, intet mindre! Det er nesten komisk optimistisk, ja nesten som i en selvhjelpsbok − det gjelder å tenke positivt!
Det er jo vanskelig å være uenig i dette som mål for byen. Og like vanskelig er det å ikke mistenke at det skal loves så mye til alle at ingen helt husker hva som ble lovet når det har gått litt tid. For her skal alle virkelig med. Oslofjorden skal renses, dyrevelferden skal på topp og ja, det skal bli enklere å få gått på rulleski.
Resultatet i utstillingsvinduet Oslo er perfekt for Erna Solberg, som har kjempet hardt for borgerlig samling og har det øverst på sin politiske CV. Og som bøyde seg i alle retninger for å få det til i sine åtte år som statsminister. Nå samles gjengen igjen i hovedstaden og leder an i en høyrebølge uten sidestykke i norsk lokalpolitikk.
Høyre har utvist gedigen pragmatisk evne i etterkant av kommunevalget og har endt opp på topp i landets 11 største byer. Oslo (Høyre og Venstre, med KrF og Frp som støttepartier) og Bergen (H, Frp og Sp), Trondheim (H, V, Sp, MDG og KrF) og Stavanger (H, V, Frp og KrF). Både MDG og Senterpartiet er stedvis lokket over til borgerlig side. Det skaper nasjonale politiske frampek.
To av tre nordmenn styres nå av Høyre, selv om Arbeiderpartiet fortsatt har flest ordførere. Blant våre 25 største kommuner har Jonas Gahr Støres parti bare ordføreren i to av dem: Tromsø og Arendal.
Oslo-byrådets nye smørbrødliste er spekket med kjent og varslet Høyre-politikk. Eiendomsskatten skal bort i løpet av de neste fire årene, og etterlater seg et søkk på nesten to milliarder kroner i byens budsjetter. Det åpnes for bygging av flere små leiligheter og det vil bli mer privat omsorg i byen. Høyre om, altså.
Frp er innvilget stor makt over byutviklingen, og det loves flere parkeringsplasser, mer veivedlikehold og staten skal presses til å betale mer for byens større vei- og tunnelprosjekter − og det skal muligens gi lavere bompriser. KrF får penger til å innføre sin fritidskortordning med 100 millioner i potten til de av byens fattigste barn og unge som i dag står utenfor idretten og annen aktivitet. Byrådet har også forpliktet seg til å legge fram en handlingsplan mot barnefattigdom.
Det er altså ingen grunn til å svartmale den blågrønne byen. Det er bare litt vanskelig å tro på den. Ambisjonene er store, ofte gode, men også svinedyre. Og derfor gjerne pakket inn i formuleringer som «byrådet vil bidra til», «byrådet vil være positiv til» og «byrådet vil jobbe for». Det er lovet mye billigere månedskort for store og små, og andre store løft på mange områder. Det vi ikke får så stor innsikt i er hvor pengene skal tas fra.
Men før kassa er tom, er det sikkert Høyre-planen at Erna skal være trygt plassert som statsminister igjen.