Kommentar

Sannhet, forbannet sannhet og statistikk

Kunne Sindre Finnes virkelig ha tjent så mye mer på å ha familiens midler i fond?

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Den svært interessante nyheten om at Sindre Finnes kunne tjent mye mer på passiv enn aktiv aksjeforvaltning, ble bredt kringkastet av NRK mandag. Selv om alt som hevdes i saken er «sant», gir den et helt galt inntrykk av hvilken avkastning du kan forvente å få i globale fond versus norske fond.

Det er nemlig sant at indeksfondet NRK har valgt tjente mye mer penger til sine andelshavere mellom 2013 og 2021 enn det Finnes klarte å skape av avkastning til seg selv. Når det allikevel gir et helt galt inntrykk, skyldes det selvsagt at djevelen som alltid ligger i detaljene.

Finnes’ over 3000 handler fant sted på Oslo børs. Globale indeksfond handler i resten av verden. 70 prosent av fondet NRK har valgt er i amerikanske dollar. Deretter kommer i synkende orden Yen, Pund, Euro og Canadiske dollar. Norske kroner, i den grad fondet har noen, er plassert i sekkeposten «others». Hvorfor er dette viktig? Jo, det er selvsagt fordi dette fondet – sett fra Norge − spekulerer i valuta i tillegg til i aksjer. Det gjorde Finnes ikke. Han spekulerte kun i aksjer.

NRKs svært pirrende vinkling er at Finnes kunne tjent 1,1 millioner kroner mer enn han gjorde hvis han istedenfor å bruke enormt med tid på sine over 3000 aksjehandler, bare hadde satt pengene i et globalt indeksfond og glemt dem. Det er isolert sett sant, i akkurat denne perioden.

Men hvis NRK hadde spurt sin kilde, den dyktige Robert Næss i Nordea, om det er naturlig å forvente at denne forskjellen vil være like stor de neste åtte årene vil han selvsagt svare at det ikke er mulig å si, men at det er ganske usannsynlig. Den store forskjellen i avkastning skyldes nemlig først og fremst at den norske krona svekket seg radikalt mot utenlandsk valuta i årene Erna Solberg var statsminister.

Hvorfor resten av verden mistet tilliten til vår valuta, og fortsatt gjør det, diskuteres høyt og lavt. Men det er et faktum at hvis den norske krona i perioden Erna Solberg var statsminister, hadde styrket seg mot den globale indeksen i stedet for å svekke seg, ville Sindre Finnes − hvis du følger NRKs metode − ha framstått som et forvaltergeni . Det er det lite som tyder på at han er.

Fondet NRK har valgt har helt riktig gitt en avkastning på 214,73 % fra dagen Solberg-regjeringen tiltrådte, til dagen den gikk av. Men hvis du fjerner effekten av at norske kroner er blitt til pesetas i perioden, vil den rene aksjeavkastningen fondet ga i samme periode bare være 121,83%.

Sannheten er at en amerikaner som investerte i DNB Global indeks ville ha fått mye dårligere avkastning enn en nordmann fikk, i samme fond i samme periode. Ikke av noen annen årsak enn at amerikaneren regner sin kjøpekraft i USD og nordmannen i NOK. Valutabevegelser er et nullsumspill for verdensøkonomien som helhet og over tid. Jeg synes derfor det er litt dårlig gjort å straffe Sindre Finnes ved å framstille ham som en så elendig forvalter bare fordi verden mistet tilliten til den norske valutaen mens kona hans var statsminister. Det var jo ikke hans feil.

Jeg synes også finansnæringen kommer litt for godt ut av det i artikkelen. Her står det at eksempelet er «Vanlige spareråd som du kunne fått i banken». Igjen, en påstand som i seg selv er sann. Men selv om Finansnæringen har skjerpet seg og blitt tvunget til å vise fram indeksfondene sine, som selvsagt er det du burde ha hvis du skal investere i aksjer, er det fortsatt slik at de aller helst vil selge deg sine dyre, aktivt forvaltede fond. Og ikke minst, i 2013, var det slik i enda større grad enn i dag.

For ordens skyld: Rådene som gis i artikkelen er gode. For deg som vil investere i aksjer er det mye lurere å sette pengene dine i et globalt, ikke valutasikret aksjefond − og glemme dem. Det er ingen grunn til å tro at du kan «slå markedet» ved å sitte hjemme i kjellerstua og stirre på en PC-skjerm. Du vil derimot garantert pådra deg mye kostnader og bruke mye tid. De som tjener penger i oppadgående markeder peker på sine aktive valg, de som taper penger i nedadgående markeder har en lei tendens til å skylde på de ytre omstendighetene. Det er menneskelig. Men gjennomsnittsinvestoren får gjennomsnittsavkastning. Alltid. Det er bare matematikk.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen