Visst faen er det synd på meg! Jeg har vondt i tanna!

Det dukker opp noen små øyeblikk, mellom all smerta, hvor man får tid til å tenke.

Ikke ofte, altså. Tannpine gir ikke rom for refleksjon. Når det virkelig brenner går det ikke an å tenke på annet enn det mest umiddelbare. Ispose? Varmepute? Noe sterkere smertestillende enn den med alle de røde trekantene? Kan det hjelpe å dunke seg hardt i hodet? Rive av en eller annen kroppsdel? Hva som helst?

Men iblant roer det seg ned litt. Man får noen minutter, i beste fall timer, til å tenke langsiktig. Hvorfor er tannlege så dyrt? Hva er forskjellen på en tann og et kne? Hva kunne jeg brukt de titusener av kroner på, hvis jeg slapp å kaste dem ned i det forbanna, betente hølet under tanna «Molar 36»?

[ Nå kan du spise hos Olivia ]

Burde ikke egentlig tannhelse vært gratis, rekker jeg å tenke. Det skal visst koste en del milliarder. Men liksom. Hvem bryr seg om penger når det gjør vondt? Hva er viktigst i velferdsstaten? Tenner eller barnehage? Sjukehus, koronastøtte eller psykisk helse? Før jeg rekker å tenke ferdig setter tannpina inn igjen, og tanken forsvinner. Det er nok derfor så få kjemper for gratis tannhelse. «Hold den tanken!» Nei. Greier ikke.

Smerte er ganske effektivt for å klarne huet, det skal det ha.

Akkurat min lille tannhistorie er lang og kjedelig. En betent jeksel, etter et rotfylling for noen tiår sida. Tannlegen åpna opp, tømte det han fant av smertefull gufs, la inn noen sånne rare, lange pinner for å fjerne betennelse. Lukka igjen, og ba meg komme tilbake om et par uker for å lukke permanent. Men før de to ukene var gått, kom smerta tilbake. Alltid.

Til slutt bytta jeg tannlege, og den nye fiksa tannkjøttbiffen. Det gikk bra i ti-femten års tid. Men innkapsla smerte har det med å komme tilbake. Så nå er det nye runder og tusenlapper. Stadig mer dratt ansikt etter søvnløse netter og jevnlige besøk i et stadig fullere medisinskap.

Men det er ikke synd på meg, altså. Det er mange der ute som har det mye verre. Ikke synd.

Eller? Hvem er det jeg lurer?

Visst faen er det synd på meg! Jeg har vondt i tanna! Jeg vil ha omtanke! Jeg vil ha en tann som ikke gjør vondt lenger! Føkk it, jeg vil ha en klem! Bare ikke for hard, og ikke på høyre side.

Helst gratis.

Og helst fort.

[ Hver sommer tar jeg fram motorsaga og utvider kulturlandskapet med lån til godt over pipa ]

[ Etter snøkaoset: Noen må gå ]