Ingen leder er travlere enn statsminister Fumio Kishida, som nå sitter ved roret i Japan. Samtidig med at Kinas president Xi Jinping i forrige måned dro til Moskva for å godsnakke med Vladimir Putin, fløy Kishida til Kyiv for å vise sin solidaritet med det krigsherjede Ukraina. Reisen ble ganske riktig tolket som et tydelig pek til både Xi og Putin. Japan har til nå gitt Ukraina sju milliarder amerikanske dollar i økonomisk og humanitær hjelp, og mer er på vei.
Like før han dro til Ukraina, mottok Kishida Sør-Koreas president i Tokyo. Selv om de to naboene er demokratiske land, har forholdet mellom dem vært dårlig. Hele Korea, både nord og sør, var en japansk koloni fra 1910 til 1945. Sårene som okkupasjonen etterlot, har verket i alle år siden krigens slutt. Etter sitt møte kunngjorde de to lederne starten på «et nytt kapittel». Stilt overfor sabelraslingen til Kina og Nord-Korea og usikkerheten knyttet til Russlands atferd, vil de stå sammen.
Statsminister Kishida har på kort tid rukket å bli upopulær i både Beijing og Moskva. Da han i fjor fremmet et forslag om å bevilge 320 milliarder dollar til forsvaret fram til 2027, svarte de kinesiske lederne med en tirade av beskyldninger. Partiorganet Folkets Dagblad skrev at Kishida gikk i de japanske militaristenes spor. Putins klakør Dmitrij Medvedev gikk helt i spinn og ba ham om å begå rituelt selvmord.
Samtidig med at Kinas president Xi Jinping i forrige måned dro til Moskva for å godsnakke med Vladimir Putin, fløy Kishida til Kyiv for å vise sin solidaritet med det krigsherjede Ukraina.
Kishida er 64 år gammel og har en lang karriere i Japans dominerende liberaldemokratiske parti. Flere av hans slektninger ble drept da hjembyen Hiroshima ble utslettet av en atombombe i 1945. Som politiker har han i en årrekke markert seg som en due i sitt parti, i motsetning til haukene som har ivret for større forsvarsbevilgninger. De nye realitetene i Asia og verden har imidlertid tvunget ham til å tenke nytt. Japan, sier Kishida, er en liten og sårbar nasjon: «Bare ved å styrke forsvaret og utvide samarbeidet med gamle og nye partnere kan vi føle oss trygge.»
[ Rentekrigen ]
Et stort flertall av japanerne er enige med ham, for sammenlignet med Kina er Japan en smågutt. Mens Kina kan skilte med vel 1,4 milliarder innbyggere, har Japan «bare» 125 millioner, og flere blir det ikke. De økonomiske utsiktene er heller ikke gode, for mens antallet yrkesaktive krymper, får landet stadig flere innbyggere med grått og hvitt hår.
Den såkalte fredsgrunnloven som Japan fikk i 1947, tillot landet å ha en «selvforsvarsstyrke» uten offensiv kapasitet. Ulike regjeringer har i hovedsak respektert denne forutsetningen, selv om definisjonen av selvforsvarsbegrepet er blitt videre med årene. Uansett har forsvarssamarbeidet med USA og utplasseringen av amerikanske styrker i landet gitt japanerne betydelig militær sikkerhet.
Kishidas forsvarsplan innebærer at forsvarsutgiftene økes fra en til to prosent av BNP. Det oppfattes av mange som et kvantesprang. Samtidig ønsker Kishida å utstyre forsvaret med mer offensive våpen, ikke minst på grunn av Nord-Koreas stadige rakettoppskytninger. Regjeringen mener Japan må ha våpen som kan komme antatte fiender i forkjøpet. På kjøpslisten står blant annet langtrekkende Tomahawk-raketter.
[ Vi unge holdes ute av boligmarkedet ]
Beijings truende atferd i det vidstrakte Kinahavet høres også med i japanernes beregninger. Hvis Kina ender opp med å angripe Taiwan, kan Japans viktige forsyningslinjer til resten av verden bli stengt. Japan er en stor eksportnasjon, samtidig som landet er avhengig av å importere olje og andre viktige råvarer. I sin siste hvitbok om forsvaret omtaler regjeringen Kina som den største strategiske utfordring som landet noensinne har stått overfor.
Hvis Kina ender opp med å angripe Taiwan, kan Japans viktige forsyningslinjer til resten av verden bli stengt.
Selv om fredsgrunnloven fremdeles gjelder, bruker bare åtte land mer til forsvarsformål enn Japan. Hvordan regjeringen skal finansiere sitt planlagte løft, er noe uklart. Meningsmålinger viser imidlertid at japanerne er villige til å bruke mer til militære formål. I en måling som ble utført i fjor høst, svarte 87,3 prosent av de spurte at de hadde et negativt syn på Kina. Et klart flertall begrunnet svarene med at Kinas marine til stadighet krenker japansk farvann. Både Kina og Japan gjør krav på Senkaku-øyene, som ligger midt i havet mellom dem.
Med Kishida som statsminister er Japans forhold til USA bedre enn på lenge. Samtidig er han opptatt av å styrke forholdet til land som Filippinene, Malaysia, Indonesia, Australia, India og Vietnam. I februar signerte Kishida og Filippinenes president Ferdinand Marcos jr. en avtale som skal gi japanske styrker lettere adgang til øyriket, til trening og felles øvelser. De skal også bistå hverandre med sensitiv informasjon og militær teknologi. Kishida håper at avtalene med Filippinene kan tjene som modell for tilsvarende avtaler med andre land i Asia.
Japan er også opptatt av å utvikle et tett samarbeid med Vietnam, selv om landet styres av et strengt kommunistparti som har mye til felles med Kinas. Japanerne er klar over at Vietnams forhold til Kina ikke er særlig godt. Derfor lanserer Kishida stadig nye samarbeidsprosjekter, også av militær art. Også her står utveksling av informasjon og forsvarsteknologi høyt på dagsorden. Store japanske selskaper har i en årrekke investert tungt i vietnamesisk økonomi, og Vietnams statsminister var full av lovord da Kishida besøkte Hanoi i februar.
[ Pappa har ikke klatret den sosioøkonomiske stigen for ingenting ]
Vietnam må likevel trå forsiktig, for Kina vil ikke tillate at naboen i sør blir for «anti-kinesisk». I 1979 havnet de to landene i en kortvarig krig. Lederne i Hanoi tar ikke sjansen på at noe tilsvarende skal skje igjen.
Kishida har denne våren også vært på offisielt besøk i India, og igjen ble han mottatt med åpne armer. «Våre to land har en felles interesse av å demme opp for Kina», sa han til sin lyttende motpart, statsminister Narendra Modi, som nikket og samtykket. For også India ruster opp, ene og alene på grunn av Kinas atferd. Modi er ikke bare bekymret for sikkerheten langs den felles grensen til Kina i nord, men også for den kinesiske marinens økende tilstedeværelse i Indiahavet. India er for øvrig et av få land i Asia som ikke har sluttet seg til det omstridte kinesiske Silkevei-prosjektet («Ett belte, én vei»).
I neste måned skal Kishida være vert for G7-landenes toppmøte i Hiroshima. For tre uker siden varslet han at han ønsket å invitere ytterligere sju land, blant dem Sør-Korea. Med minnesmerkene for tragedien i 1945 som kulisse, får han og hans gjester en kjærkommen mulighet til å stake ut veien videre.
[ Norge må skrote avtalen med Kina ]