Vi unge holdes ute av boligmarkedet

Skyhøye boligpriser i byene, lavere kjøpekraft og inngripende begrensninger i finansnæringen skaper problemer for en gruppe som allerede tynges av øvrige etableringskostnader.

Den største forskjellen blant dagens unge er mellom de som eier og leier bolig. De som leier over lengre tid blir dømt til å bygge andres kapital, fremfor å sikre sin egen fremtid. Gjennom å gi insentiver for sparing, gjøre boliglånspraksisen mer fleksibel og bygge mer kan vi sørge for at en større del av den yngre generasjonen tar del i velstanden. Alternativet er større vedvarende forskjeller.

Å eie sin egen bolig sikrer ikke kun egen kapitalbygging, det er også en av de viktigste veiene inn til de fleste andre goder i samfunnet vårt.

Det er vanskelig å skaffe seg bil, båt eller fritidsbolig uten å ha en fot innenfor boligmarkedet. Samtidig knytter boligen oss til omgivelsene våre i et system som er bygget opp av selveiere, og er med på å sikre oss som innbyggere økonomisk frihet og stabilitet.

I dag er det svært vanskelig å få innvilget boliglån fra norske banker. Det som kan beskrives som en av Europas mest solide finansnæringer har fått redusert sitt handlingsrom til å selv vurdere egen risikotaking ved utlån. Risikovurderinger er kjernen av all økonomisk aktivitet, og det er nettopp dette finansinstitusjonene er spesialisert i.

Gjennom flere reguleringer, spesielt i utlånsforskriften, har bankene fått begrensninger som gjør at de ikke kan gi ut lån de selv mener har en lav risiko. Dette setter blant annet begrensninger på hvor mye vi kan ha i boliglån målt mot inntekt, og det er et klart inngrep i avtalefriheten mellom banker og oss som kunder.

Det viktigste for unge er å få en fot innenfor boligmarkedet, ikke om kommunepolitikere har en oppfatning av hvor stor en leilighet bør være.

Vi unge holdes ute av boligmarkedet fordi statlige instanser mener at de bedre kan vurdere en kundes betalingsevne enn bankene selv kan. Her må det komme endringer, og umyndiggjøringen av et veldrevet norsk finansvesen må ta slutt.

Selv om begrensningene i finansnæringen fjernes, må vi fremdeles bistå dagens unge til å komme seg i en økonomisk posisjon der de kan kjøpe egen bolig. Uten å ha økonomien som kreves for å kunne håndtere et boliglån, blir det ikke bolig verken med eller uten statlig overformynderi i finansnæringen. Først og fremst er dette et ansvar man må ta selv ved å spare opp nok kapital.

Et svært målrettet tiltak for å hjelpe unge inn i boligmarkedet er gjennom å gi insentiver for sparing. For dette er Boligsparing for unge (BSU) et svært effektivt hjelpemiddel. Dette er en ordning som belønner de som klarer å sette av en andel til sparing gjennom studietiden og tidlig i karrieren, og som belønnes ved et skattefradrag.

Høyres landsmøte gikk i år et steg i riktig retning, og vil øke årlig sparing i BSU til 35.000 kroner, samt øke den totale sparingen til 400.000. Regjeringens grep, der de har halvert skattefradraget er et klart steg i motsatt retning.

BSU kritiseres av flere, og er heller ikke en perfekt ordning. Det er derfor viktig at vi alltid holder øynene åpne for flere måter å gi unge insentiver for å spare, særlig til unge som kommer fra lavinntektshjem. Samtidig må vi avvise endringer som har som mål om å fjerne ordningen, at en ordning ikke passer like godt for alle betyr ikke at en ordning ikke fungerer.

[ Obos: Vanlige boligeiere kan få skattesmell på 40.000 kroner ]

Det er derimot vanskelig på kort sikt å gjøre noe med større makroøkonomiske endringer, som generell prisvekst, lønnsutvikling og usikre økonomiske tider. Tilstanden og retningen på verdensøkonomien kan ikke bestemmes i Norge. Derfor er det viktig at vi hjelper på den måten som vi kan. Her er det mest avgjørende å sikre at nok boliger er tilgjengelig der de unge ønsker å bo. Det må bygges mer enn det gjør i dag for å stabilisere prisene.

I byer og tettsteder i dag er saksbehandlingstiden for nye boliger for lang. I tillegg finnes det for mange reguleringer som gjør at utbyggere ikke kan utnytte eiendommene mest mulig effektivt. Det bør bygges mer i høyden, og det må være en mye større fleksibilitet på hvilke leiligheter som bygges og størrelsen på disse. Det omvendte av dette kunne vi nylig lese om i Oslo, der et større boligprosjekt begrenses blant annet på grunn av tilgang på sol.

På den andre siden må vi klare å ha flere tanker i hodet samtidig. Det skal bygges mer, men det må bygges på en måte som skaper bomiljøer befolkningen vil leve i. Vi vet viktigheten av å ha det pent rundt oss, og derfor må det bygges estetisk pent samtidig som det bygges mer.

[ Meglertopp: − Frykter akutt boligmangel vil stenge de unge ute ]

I et marked vil det naturligvis være sentralt for utbyggere å bygge boliger folk ønsker å bo i, allikevel vil det i et svært hett boligmarked være nødvendig å gi noen signaler på hvordan det burde bygges.

For eksempel kan man sette minimumskrav til fasader og miljø rundt, samtidig som andre krav til størrelse utgår. Denne typen krav kan være så enkelt som at byggingen skal være i stil med allerede eksisterende bebyggelse rundt prosjektene. Det som er avgjørende er at den totale mengden krav senkes og at fleksibiliteten økes.

Færre krav og kortere prosesser bør være mulig i et allerede omfattende byråkrati i landets mange planmyndigheter. Større og flere utbygginger kan påvirke de økende prisene, og gjøre flere leilighetstyper tilgjengelig for unge. Det viktigste for unge er å få en fot innenfor boligmarkedet, ikke om kommunepolitikere har en oppfatning av hvor stor en leilighet bør være.

Skal vi sikre dagens unge mulighet til å leve i et samfunn der forskjellene blant folk ikke blir for store, og å opprettholde selveierdemokratiet, er vi avhengige av å gjøre det enklere å skaffe seg bolig. Dette gjør vi gjennom å gi insentiver for sparing, gjøre boliglånspraksisen mer fleksibel og å bygge nok boliger.

Det eneste som kan begrense dette er det offentlige, som står i fare for å skape større forskjeller hvis vi fortsetter som i dag.

[ Unge Venstre: Senterpartiet vil innføre GSU, samt styrke BSU – begge helt hodeløse forslag ]

[ Senterungdommen svarer: Det å eie egen bolig er en sikkerhet for mange, og en god økonomisk investering for resten av livet ]