Kommentar

Langfingerfredag

De tradisjonelle sosiale mediene dør ut. Én ting burde dø med dem.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Sosiale medier-æraen nærmer seg slutten. I hvert fall slik vi har kjent den de siste 15–20 årene. Regjeringer og offentlige virksomheter begrenser adgangen til Tik-Tok. Facebook er redusert til en tumleplass for boomere, russiske trollfabrikker og Jens Pikenes.

Twitter blir dårligere og mindre brukervennlig (og ikke minst mindre innbringende) hver eneste dag supergeniet Elon Musk står ved roret.

Dessuten er vi på vei inn i den kunstige intelligensens tidsalder. Content skal være datagenerert nå, ikke brukergenerert. Brukergenerert innhold er 2016.

På en måte kommer jeg til å savne de sosiale mediene slik de var i sin storhetstid. Jeg har mye å takke dem for. Sosiale medier har hjulpet meg med å opprettholde vennskap på tvers av landegrenser og livsfaser, og ikke minst er de grunnen til at jeg har muligheten til å skrive denne spalten.

Samtidig har det jo vært noen skyggesider. Flere studier har funnet en sammenheng mellom utbredt bruk av sosiale medier og økt risiko for depresjon, angst og ensomhet.

Jeg snakker selvsagt om den jævla tommelen.

De største sosiale plattformene har blitt et verktøy for valgpåvirkning og annen etterretningsvirksomhet. Facebook bidro direkte til folkemord på Rohingyane i Myanmar.

Youtube-algoritmene kan sende unge, usikre mennesker ned i en radikaliseringsspiral.

Og ikke minst: Sosiale medier generelt, og Facebook spesielt, er ansvarlige for det verste som har skjedd med mellommenneskelig kommunikasjon siden Gud straffet Babylonerne ved å forvirre språket deres.

I beste fall det verste siden det ble klart at Esperanto ikke kom til å bli et nytt verdensspråk.

Jeg snakker selvsagt om den jævla tommelen. Tommel opp-emojien. Garantisten for mest mulig uklar kommunikasjon for minst mulig innsats.

Alle som har hatt en elektronisk samtale de siste femten årene veit hva jeg prater om. Du prøver å koordinere med vennegjengen, planlegge en familiesammenkomst eller avtale et salg på Finn.no. Du skriver detaljer, du stiller spørsmål, du ordner og fikser. Så kommer den. Alt du får i retur.

Den jævla tommelen.

Det er på høy tid å vise langfingeren til den jævla tommelen. Jeg hater den. Jeg hater den nesten hver eneste gang den blir brukt. Ikke fordi, som den yngre generasjonen visstnok mener, den er «passiv-aggressiv».

Nei, jeg hater den fordi den brukes så mye i tilfeller der den overhodet ikke passer inn. I tilfeller der man kanskje trenger et oppfølgingsspørsmål, eller man har spurt om mer enn én ting, eller man ikke stilte et ja/nei-spørsmål i det hele tatt. Jeg hater den fordi den er dårlig på den ene tingen man kunne brukt den fornuftig til.

Jeg hater den fordi den nesten aldri svarer på det den trenger å svare på.

Hele poenget med tommelen er å forenkle kommunikasjon, å gi folk en enkel måte å bifalle noe. Selvsagt kunne tommelen hatt sine bruksområder. Noen ganger stiller man et kort, konkret spørsmål som åpner for et kort, konkret svar. Noen ganger trenger man ikke mer enn å vite at budskapet er mottatt.

Men det forenkler ikke noe som helst når man må følge opp, når man må spørre “men hva mente du egentlig med den jævla tommelen?!”

Det er nesten så man lengter etter den kunstige intelligensens Skynet-øyeblikk. Si hva du vil om ChatGPT, men jeg har aldri sett den besvare et spørsmål med en tommel opp.

Tommelen er sullik-kommunikasjon. Men dessverre er det ikke bare sulliker som bruker den. Selv i min egen relativt unge og hovedsakelige oppegående omgangskrets slenges det ut malplasserte tomler.

Jeg har nok til og med vært skyldig noen ganger selv. Fordi det er så lettvint. Så raskt. Så innarbeidet.

Hva så om du ikke svarer på spørsmålet – du svarer i det minste!

Dessverre er det ingen ting som tyder på at den jævla tommelen blir pensjonert med det første. I tillegg til å være blant de aller mest brukte emojiene på global basis er den fortsatt en slags default-innstilling i flere sosiale medier og samtaleapper.

Med mindre Elon Musk kan overtales til å kjøpe Facebook og erstatte tommelen med en kryptovalutalogo blir jeg nok nødt til å vente på at den kunstige intelligensen fullfører sine erobringer.

Det kommer sikkert til å ha noen negative konsekvenser det og, men jeg kommer i det minste til å være sikker på hva våre robot-overlords svarer når jeg spør dem om jeg kan få en ekstra porsjon Soylent Green.

P.S. Jeg er selvsagt fullt klar over hva responsen på denne teksten kommer til å være. Jeg veit hvordan resten av påsken blir. Hver eneste moroklump jeg kjenner – og noen jeg ikke kjenner – kommer til å sende meg en tommel.

Greit det. La de tusen tomler tomle! Det er ikke særlig oppfinnsomt eller spesielt morsomt, men den lavthengende frukten må også plukkes.

Hvordan skal vi ellers lære den kunstige intelligensen om humor?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen