Statsministeren og finansministeren var ikke engang halvveis i pressekonferansen, før næring og opposisjon var ute i pressen og mente at heller ikke regjeringens justerte opplegg for lakseskatt var godt nok. De ble ikke engang hørt ut. Det var nesten pinlig forutsigbart.
Etter et halvt års bråk, eller høring som det kalles, er man like langt. Frontene er de samme. Våre rikeste skatteprodusenter vil ikke betale mer skatt. Det er som statsministeren også uttrykte, forståelig at man ikke ønsker å betale mer. Regjeringen på sin side krever og forventer at oppdrettsnæringen bidrar med mer gjennom en grunnrente.
Ingen næring kan regne med å diktere egne skattevilkår
Regjeringen er blitt bombardert med høringssvar. 420 av dem. I tillegg kommer et utall mediedebatter, stor intern uro innad i regjeringspartiene samt et kystopprør. Mye av kritikken svares ut i det nye opplegget som ble lagt fram tirsdag.
Selve skattesatsen er nedjustert. Den er garantert ikke det oppdretterne drømte om. I januar ble det god stemning da fiskeriminister Bjørnar Skjæran antydet at skattesatsen ville bli betydelig lavere enn 40 prosent. Men den foreslåtte satsen i regjeringens endelige lovforlag er på 35. Det imponerer ingen, verken næring eller SV, som regjeringen trenger for flertallet på Stortinget. SV vil ha 48 prosent.
[ Jo Moen Bredeveien: Jeg kommer trolig ikke til å bidra stort for RBK Kvinner ]
Her kan pendelen fort svinge tilbake mot 40. Det er da det er viktig å minne om at gigantprodusenten Salmar nylig annonserte at de betaler ut nesten tre milliarder kroner i utbytte til sine aksjonærer for 2022. Det samme som for 2021. I børsmeldingen heter det at Salmar «forventer betydelig volumvekst i 2023». Det er noe skatteevne der, kan man hevde.
Regjeringen sørger nå for at mer av skatten tilfaller lokalmiljøet, de såkalte vertskommunene. Den øker også bunnfradraget slik at bare selskaper som har overskudd på over 70 millioner må betale grunnrenteskatt. Bare de største aktørene omfattes.
Når næring og høyreopposisjon nå raser, er det viktig å gjenta disse poengene: Grunnrente gir mer til det store fellesskapet, mer til kystkommunene og vi holder på en norsk suksessformel der vi krever mer av industri som bruker den felleseide naturen som sin viktigste innsatsfaktor. Enten det er vannkraft, olje eller oppdrett i våre fjorder. Høyresiden har alltid ment at dette regimet har vært feil. Og de har tatt feil. Heldigvis, for ideen om grunnrente har gjort Norge ufattelig rikt.
[ Kjell Werner: Vi må ikke kaste vrak på kronjuvelen i lønnsdannelsen ]
Regjeringen har reist, lyttet og justert. Alt tyder på at laksebaronene ville vært misfornøyde uansett, men ingen næring kan regne med å diktere egne skattevilkår. Det er gode grep som er gjort fra regjeringen, men det aller viktigste nå er å sortere bort støyen om satser, bunnfradrag, normpris og kontantstrømskatt, og holde på prinsippet − om en grunnrentebeskatning. Som er det eneste rette.
Så kan SV og Stortinget si sitt i denne omgang. Sannsynligvis vil regjeringens forslag bli enda mer radikalt sett med næringas øyne. Kanskje kommer det også en miljøkomponent som både SV og Miljøpartiet De grønne krever. Men størst av alt er prinsippet. Når det først er innført, og skatteinntektene er på plass i statsbudsjettet, vil det bli vanskeligere å gå tilbake på.
Alt tyder på at omkampene kommer. Høyre har jo lovet å slåss for laksemillionærene, men kanskje vil de i potensiell posisjon om to år, nøye seg med fine snitt og ikke grov slakt − altså en senking av skattesatsen og ikke fjerning av grunnrenten. Seieren er i så fall vår, det norske fellesskapets.
Men, som det heter, proof of the bellyloin is in the eating.
[ Lars West Johnsen: Formuesskatten kan ryke og reise ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Nå har «Lars» fått jobb: – Helt himmelsk å ikke være under tyranniet til Nav ]