Nidaros sosialdemokratisk forum i Trondheim har blitt en suksess – på godt og vondt. Medlemmene strømmer til i hopetall. På et drøyt år har medlemstallet økt fra 16 til rundt 3000. Giske leder et partilag i Ap som plutselig har blitt landets største. Dermed har Giske & co. fått betydelig politisk innflytelse i Trondheim, Trøndelag og på riksplan. Den store spenningen knytter seg til om dette ender i et reelt og vondt oppgjør med Jonas Gahr Støre på Ap-landsmøtet første helgen i mai.
Trond Giske (56) har lang fartstid i Arbeiderpartiet. Han meldte seg inn i AUF som 16-åring og ledet ungdomsorganisasjonen fra 1992 til 1996. Giske var Ap-statsråd på tre forskjellige poster, og han var Ap-nestleder fra 2015 inntil han trakk seg på nyåret i 2018. Avgangen kom som følge av anklager om seksuell trakassering og dermed en oppførsel i strid med Arbeiderpartiets vedtekter.
Lufta må slippes ut av trykkokeren.
Gjennom Nidaros-laget har Trond Giske åpenbart truffet en nerve blant vanlige sosialdemokrater her til lands. Samtidig tråkker han på partiledelsens ømme tær. Giske snakker varmt om en varmere eldreomsorg og utfordrer arbeidslinjen ved elegant å kritisere samtidig som han slår inn åpne dører. Men det er i første rekke Giskes signaler om forsterket strømpolitikk som fenger blant de nyfrelste som har meldt seg inn i Ap via Nidaros-laget.
På årsmøtet i forrige uke vedtok Nidaros sosialdemokratisk forum å kreve politisk regulering av utenlandshandelen med strøm. I uttalelsen poengteres det at «vannkraften og vår energirikdom, og ikke minst flerårsmagasinene, skal disponeres til det beste for norske forbrukere og norsk næringsliv». Nidaros har tidligere tatt til orde for at Norge går i forhandlinger med EU og Storbritannia for å sikre nødvendig nasjonal kontroll. Det springende punktet vil være om EØS-avtalen i så tilfelle settes i spill.
[ Helge Simonnes: En nyttårsbølge av godhet skyllet iver landet. ]
Innad i Ap diskuteres det nå hvordan partiet skal takle den nye situasjonen som har oppstått i kjølvannet av Nidaros-suksessen. Det er bare positivt at Giske har kapret 3000 Ap-medlemmer. Sånn sett går han foran som et godt eksempel. Utfordringen, slik noen ser det, er at om lag halvparten av Nidaros-flokken ikke bor i Trondheim. De strømmer til fra andre deler av landet, og dette er ikke i strid med Arbeiderpartiets sentrale vedtekter.
Men vedtektene kan bli endret slik at makten til Giske & co. i framtiden blir svekket. Lederen i Trøndelag Ap, Ingvild Kjerkol, mener at det bare er Nidaros-medlemmer fra Trondheim som skal telle med når det skal velges delegater til fylkesårsmøtet og Ap-landsmøtet. «I et medlemsdemokrati må det være slik at din påvirkning følger valgkretsen hvor du bor», sier Kjerkol til VG.
Men Trond Giske er bare delvis enig. Han har ikke noe imot et regelverk som fritar utenbys medlemmer innflytelse i Trondheim og Trøndelag, men han vil ikke en slik begrensning nasjonalt. «De som kommer utenfra til vårt lag er interessert i å påvirke den nasjonale politikken», sier Nidaros-lederen illustrerende. Disse medlemmene har naturlig nok liten interesse av saker som for eksempel skoleutbygging og byplanlegging i Trondheim.
[ Jo Moen Bredeveien: Fariseerne og tollen. ]
Alternativt kan Ap endre vedtektene slik at medlemmer bare kan være med i lokallaget der de bor. Men det vil blant samtidig virke begrensende for partilag som Internasjonalt forum, Homonettverket og Oslo Arbeidersamfunn. I tillegg til at det selvsagt vil virke sterkt lammende på utenbysmedlemmene i Nidaros-laget.
Trond Giskes tilnærming virker både logisk og fornuftig. Det vil være uklokt i praksis å umyndiggjøre halvparten av Nidaros-medlemmene. Lufta må slippes ut av trykkokeren. Alternativet blir voldsomt. Giske & co. må derfor få nasjonal innflytelse i tråd med medlemstallet.
Nidaros-lagets vekst er samtidig et sykdomstegn for Ap. Kontrasten til de svake meningsmålingene taler et tydelig språk. Ap-leder Jonas Gahr Støre må ta den politiske debatten med Nidaros-leiren i full åpenhet. Og så må Trond Giske presses til å konkretisere politikken som Nidaros står for. Dette er medlemsdemokrati i praksis. Meninger må brytes, ikke knebles.
[ Språkrådet svarer på kritikken: – Vi skal ikke springe rundt med rødpenn! ]
[ Nå skyller eldrebølgen over oss, og helsevesenet er ikke i stand til å møte den ]