Kommentar
Pave etter Putins hjerte
Kondolanser ved en avgått paves død kan være velegnet når Putins krigsretorikk skal vedlikeholdes.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Tidligere pave Benedikt døde nyttårsaften. Han ble historisk fordi han etter åtte år i pavestolen valgte å trekke seg mens hans fortsatt var i levende live. En slik hendelse har ikke skjedd på mange hundre år i pavekirken. Benedikt ble også historisk fordi han i 2005 ble den første tyskfødte paven på tusen år.
Paven ville neppe likt å bli del av Putins propaganda
For den sittende pave Frans har det ikke bare vært enkelt å ha en tidligere pave som kikket han over skuldrene, særlig fordi profilene deres har vært så ulik. Den prisbelønte filmen «Two popes» med den britiske skuespilleren Anthony Hopkins i rollen som Benedikt, synliggjorde dette. Likevel hadde pave Frans en fremtredende rolle i begravelsen sist torsdag. 50.000 mennesker deltok i messen.
Formelt var tyskeren med det borgerlige navnet Joseph Ratzinger ikke lenger statsoverhode for Vatikanstaten, men kondolansene fra verdens statsledere strømmet likevel inn, blant annet fra kong Harald og USAs president Joe Biden.
Russlands president Vladimir Putin var også raskt på banen. Hans kondolanse inneholdt noe mer enn de vanlige diplomatiske høflighetsfrasene: «Benedikt XVI var en eminent religiøs og statlig skikkelse, en overbevist forsvarer for tradisjonelle, kristne verdier», het det i uttalelsen.
Rosen fra Putin var bemerkelsesverdig. Etter «det store skisma» i 1054 har ikke ortodokse og katolikker vært så opptatt av å skryte av hverandre. De politiske og teologiske skyttergravene har vært dype, men ved en avgått paves død var tiden inne for krigsherren i Kreml til å bryte dette mønsteret.
Putins kondolanse føyer seg godt inn i hans overordnede krigsretorikk etter invasjonen av Ukraina. Russlands president har til det kjedsommelig gjentatt at «spesialoperasjonene» i Ukraina er nødvendig for å verne om Russlands åndelige, moralske og militære interesser. Sammen med patriark Kirill står Putin i en åndskamp mot «vestlig liberalisme, dekadanse og nazisme». Budskapet er at Russland og dens kirke er de eneste som står igjen som voktere på muren. Det vestlige samfunnet og dens kirker har forfalt, og politiske og religiøse ledere i Vesten er kommet på avveie.
At den konservative Benedikt ble erstattet med den liberale Frans, er et eksempel på forfallets dybde. Og kampen for «tradisjonelle kristne verdier» er noe av det Putin har brukt for å få Den russiske-ortodokse kirke med på laget som krigshisser. Siden kirken er en viktig maktinstitusjon i Russland, har det vært svært betydningsfullt å ha støtte fra en kirke som både velsigner Russlands våpen og heier på Putins nasjonalistiske budskap.
Den sprenglærde pave Benedikt ville neppe ha likt å bli en del av Putins populistiske propaganda. Når den russiskerklærte julevåpenhvilen er over på mandag, er det igjen tid for nye retoriske framstøt fra Vladimir Putin. Man kan fortsatt regne med at religion vil være en viktig del av Putins bestrebelser på å rettferdiggjøre krigen i Ukraina.